Kommentar

Skatt er skadelig

Alle rammes av skatt. Fattige, rike, eldre, yngre, homofile, heterofile, klarinettspillere og tubaspillere. Det er nok derfor vi ikke har gjort noe med denne ufyselige trenden at politikere skal bestemme over våre penger. Vi har lært at vi ikke skal ikke tåle så indelig vel urett som ikke rammer oss selv. Skatt derimot, det rammer oss selv også. Så den tåler vi. 

Resultatet av toleransen er en fattigere verden. Kulturelt, matrielt og spirituelt. Staten krever at alt skal tenkes på i form av kroner øre. Ellers kan de ikke skattelegge det. En av våre mest berømte kunstnere Edvard Munch klaget på dette. Han kunne ikke male til seg selv, for da ble han skyldig staten skatt og han fikk jo ingen penger av å henge det på veggen i stua.

En av de verste tingene med skatt er at det vrir hele samfunnet bort fra samarbeid. Det gjør samfunnet kaldere og hardere. Samarbeid er noe som skattlegges. Skal du bytte tjenester med noen, f.eks du maler huset til snekkerkollegaen mens han bygger verandaen din er dere plutselig kjeltringer om dere ikke lar staten få en del av kaka. 

Faktisk hindrer hver krone tatt i skatter fredelig samarbeid. I 2007 sørget tidligere finansminister Kristin Halvorsen fra SV å få kosten målt i kroner og øre ned på papir. Finansdepartementet regnet det ut til at hele 20 øre fra hver eneste krone staten tar inn i skatter og avgifter er vridende. At noe er vridende betyr at det endrer individene i samfunnets oppførsel, økonomisk betyr det typisk vi bruker penger annerledes enn det som er optimalt for samfunnet. 

La meg illustrere. Ola jobber som kantineassistent og tjener 200 kroner i timen. Når tiden kommer for å bytte dekk på bilen må han ta et valg. Om han gjør det selv tar det Ola 2 timer. Knut som jobber som mekaniker tjener 300 kroner og bruker en time på å skifte hjul. I et skattefritt samfunn ville Ola, ved å betale Knut 200 kroner for å skifte dekk, spart en time av sin tid. Ola lever dessverre ikke i et skattefritt samfunn. Dersom Ola betaler Knut for å skifte dekk lovlig må Knut betale 25 % moms, 14,1 % arbeidsgiveravgift og rundt 40 % inntektsskatt for å sitte igjen med 200 kroner selv. Prisen for en av Knuts timer er altså økt fra 200 kroner til 400 kroner. Det er nå ingen økonomisk gevinst for Ola å samarbeide med Knut. En times arbeid mindre ble tilført samfunnet og vi alle taper.

Fra arkivet