Noen begynner sin frihetskamp i ungdommen og står i den livet ut. Andre begynner andre steder og modnes inn i kampen for frihet. Konkurransedirektør Egil Bakke var en av de sistnevnte.
Fra arbeiderklassen
Egil Bakke ble født i mellomkrigstiden, før det store krakket, nærmere bestemt 27. september 1927. Han ble født inn i Hortens arbeiderbevegelse i Jernbanegaten. Hans far var ufaglært hjelpearbeider på marinebyens hovedverft. Moren var postfunksjonær og familiens sterke kvinne. Hun var fra
en gammel dansk arbeiderpartifamilie, innvandret til Norge i 1890-årene. En grandonkel av Egil Bakke på morsiden satt på Stortinget som representant for arbeiderbevegelsen i mellomkrigstiden.
Egil Bakke ble uteksaminert som sosialøkonom fra Universitetet i Oslo i 1952. Da bar det rett til USA og Universitetet i Minnesota, hvor han var læringsassistent. I 1954 vendte han hjem og begynte en lang karrière som byråkrat. Det var i Finansdepartementets økonomiavdeling frem til 1971 og så i Industridepartementets utredningsavdeling til 1972. Da ble han ekspedisjonssjef i Forbrukerdepartementets inntektspolitiske avdeling. I 1974 tok han pause fra karrièren i offentlig forvaltning og ble direktør for Norges Industriforbunds økonomisk-politiske avdeling frem til 1983. Da overtok han ledelsen av Prisdirektoratet som prisdirektør. Det var i denne rollen at han ledet omdanningen av Prisdirektoratet og sammenslåingen med Pristilsynet til dagens konkurransetilsyn, som så dagens lys 1. januar 1994. Bakke var således Norges siste prisdirektør og første konkurransedirektør.
Frihetskjemper og markedstilhenger
Vi kjenner Bakke først og fremst som en ivrig skribent og samfunnsdebattant. Han har hatt en fast spalte i Dine Penger. Han har fått publisert utallige bidrag i dags- og fagpressen og holdt svært mange forelesninger og foredrag. Torsdag 21. juli omtalte Gudmund Hernes ham på Twitter som en flott, uortodoks og uredd kar.
Han fratrådte stillingen som konkurransedirektør 30. april 1995. Samme år kom boken Hvor mye politikk tåler Norge? ut. Boken fikk blant annet omtale i Aftenposten og VG. Nyliberaleren anmeldte også boken. Aftenposten hadde også et intervju med Bakke i anledning bokutgivelsen.
Budskapet var at styringsidealet i politikken burde avløses av et rettsstatsideal. Bakke så at politiske mål alltid vil innskrenke individets frihet og vil føre til smarte mottiltak fra enkeltmennesker. Intervjueren i Aftenposten lurte på om boken først og fremst var et angrep på Arbeiderpartiets maktlyst. Da uttalte Bakke at det ikke var noen forskjell på politikerne, og at de alle var lyseblå sosialdemokrater.
Under en underoverskrift i boken påpekte Bakke at politikk for å utjevne forskjeller i liten grad har gitt mindre forskjeller enn vi ellers ville fått, og at det i noen tilfeller kunne gi større forskjeller, først og fremst gjennom utnyttelse av kompliserte skatte- og tilskuddsordninger.
Egil Bakke tok en vri på Bergprekenen og sa at politikerne er av den oppfatning at ingen fugl skulle falle til jorden uten at Stortinget visste om det, og gjorde noe med det. Slik ville ikke Bakke ha det.
Utmeldt fra Arbeiderpartiet
Bakke meldte seg ut av Arbeiderpartiet i 1989. Thorbjørn Berntsen hadde uttalt i en førstemaitale i Kristiansand at den eneste grunnen til at Bakke fortsatt var medlem var at partiet ikke hadde noen eksklusjonsparagraf. Bakke uttalte at han fikk sherryen i halsen av den uttalelsen, men ifølge Bakke hadde hans konvertering vært en lang prosess.
Enmannskretser tok blant annet Bakke til orde for. Det ville ifølge ham gi velgerne klare alternativer, slik at de kunne bli kvitt dårlig ledere og politikk. Det vi har med dagens system, gir kompromisser og hestehandel, og man blir egentlig ikke kvitt det ved at makten veksler mellom blokkene. Bakke trakk også frem Friedrich August von Hayeks forslag om at den lovgivende forsamling burde velges for 15 år ad gangen av og blant rikets 45-åringer, med 1/15 skiftet ut hvert år, slik at forsamlingen til enhver tid besto av folk i alderen 45 til 60.
Ved sin 70-årsdag uttalte han at han var opptatt av hva folk skrev og tenkte for 200 år siden. Ikke forlang nye tanker når de gamle er gode, sa han til Aftenposten. Egil Bakke hadde blant annet stor sans for Karl Popper.
Min egen første kjennskap til Egil Bakke kom som aktiv i Norges Konservative Studenterforbund (dagens Høyres Studenter). Bakke sto høyt i kurs der og holdt foredrag. Man kan ikke regne med som utenforstående og ideologisk frelst å komme inn for å reformere systemet, man må satse på dem som allerede er innenfor og gjør opprør, renegatene, mente Bakke. I et av sine første år utga Civita en rapport med Bakke som forfatter, Den liberale stat: et ideal. Det var mens frokostmøtene fortsatt fant sted på Hambros på Bristol. Bakke satt også i Civitas fagråd.
Aktiv i Den Polytekniske Forening
Jeg ble først kjent med Egil Bakke gjennom Den Polytekniske Forening, der han var formann fra 1993 til 1995. Hans portrett hang på veggen på Klubben på Håndverkeren frem til det ble rammet av foreningens moderniseringsiver. Jeg holdt et kort innlegg på et møte i foreningen. Det var på den tiden foreningen ennå ikke hadde fått det for seg at det var utdatert å slippe publikum til på talerstolen, og foreningen fortsatt hadde sine plenumsmøter i den ærverdige festsalen på Håndverkeren og hadde medlemsmasse og budsjetter til å forsvare rødvin inkludert til minglingen efter møtene. Jeg traff på Bakke ofte i den ærverdige foreningens møter gjennom de påfølgende årene.
Bakke ledet seniorgruppen i det gamle debattforumet i mange år, frem til 2014. I 2006 arrangerte Bakke et møte om hva vi vil med Grunnloven i regi av PF. Møtet ble holdt i Universitetets gamle festsal, der Stortinget hadde møttes før Stortingsbygningen kom på plass. Thorbjørn Jagland deltok i panelet, selvom noen mente i 1995 at han ville hate å lese Bakkes bok om hvor mye politikk Norge tåler.
Jeg er takknemlig for at Egil Bakke ville delta med et bidrag i en bok om Grunnloven jeg var redaktør for. Den utkom ikke lenge før Bakkes 90-årsdag. På et foredragsmøte i PF Senior ble Egil Bakke hyllet med blomster i anledning jubileet. Han deltok frem til 2019. Dessverre var det da slutt, og meldingen kom om at hans deltagelse var slutt for godt. Hans gode bidrag fra salen ble savnet. Det ble slutt på de fysiske møtene for Bakkes del før de midlertidig ble stengt ned for oss alle. Hodet var iorden, kreftene sviktet.
En stemme er sluknet
Egil Bakke gikk bort lørdag 16. juli 2022. Vi er mange som vil savne hans penn og munn i samfunnsdebatten. Heldigvis er arkivet og minnene rike.
Hans historie forteller oss at folk kan omvendes når utgangspunktet er tro på statsstyring. Kanskje det beste vi kan gjøre for å hedre ham og hans minne er å jobbe videre utrettelig for at fugler kan falle til jorden uten at Stortinget vet om det, bryr seg om det eller gjør noe med det. La Egil Bakkes historie inspirere til nye renegater!
Egil Bakke fikk Fritt Ords Honnør for 1990 for «vedvarende og gledesspredende økonomisk publisistisk virksomhet». 1. juli 1995 ble han av H.M. Kong Harald V utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for «samfunnsnyttig virke».
Våre tanker og kondolanser går til hans enke, Grete, deres barn, Jostein og Tanja, og barnebarna og øvrig familie og nære. Requiescat in pace!
