#, Kommentar

Den grønne liberalismen

Det kommer til å vokse frem en ny liberalisme med større fokus på natur og miljø.

I motsetning til hva mange tror, så har liberalismen grønne verdier innebygd i sine prinsipper. Disse vil nok bli stadig viktigere fremover. Denne artikkelen er ikke er ferdigtenkt produkt som gir alt for mange svar. Den er imidlertid noe som jeg tror er starten på noe som blir viktig og som det vil skrives mye om fremover.

Den klassiske liberalismen

Liberalismen og den tilhørende markedsøkonomien er i hovedsak svært god på å gi mennesker det som de ønsker. Hvis vi presiserer at vi snakker om skikkelig liberalisme og ikke ulike former for konservatisme ikledd liberale klær, så er den også flink til å gjøre dette uten å krenke andre menneskers rettigheter i prosessen.

Menneskers historie er full av nød og elendighet. Sultedøden var lenge en trussel. Barnearbeid var nødvendig for at familier skulle klare seg. Voksne jobbet lange og tunge dager og var likevel fattige.

Det er således helt naturlig at fokuset til politiske tenkere av alle avskygninger hovedsakelig var materiell forbedring, og ikke naturvern. Det var ikke miljøfokus hos gamle kraftsosialister heller. Mennesker er nemlig slik skrudd sammen at hvis man mangler mat til barna sine, så slakter man ethvert tilgjengelig dyr, uavhengig av om det lider eller er det siste av sin art.

Alle de store klassiske liberalistiske tenkerne levde på en tid da fokuset var økt rikdom i samfunnet. Skape mer materielle ressurser slik at man fikk et samfunn med økt velferd for menneskene. Det var dette de argumenterte for når de beskrev markedsøkonomiens velsignelse i debatter med konservative eller sosialister. Joda, de fleste var også opptatt av individuelle rettigheter, men de så ikke noen motsetning mellom dette og økt rikdom.

Så skjer det noe helt unikt i menneskehetens historie. Gradvis og i ulikt tempo. Man fikk store deler av verden ut av fattigdom. Det har konsekvenser for hvordan mennesker tenker om litt av hvert.

Nye tider gir menneskene nye verdier

Inntil et visst nivå ønsker mennesker økt velstand og rikdom. Her er det selvsagt forskjeller mellom folk, så jeg beskriver en generell tendens, ikke noe som gjelder alle mennesker. Når dette nivået er oppnådd, så får man andre prioriteringer. Barnearbeid forsvinner for eksempel når foreldre blir velstående nok. Fritid og gode arbeidsforhold prioriteres over økt lønn.

Det interessante i denne sammenhengen er endringer knyttet til natur og dyr. Disse endrer seg veldig mye! Mennesker som har alt, inkludert et elskelig kjæledyr, er opptatt av at dyr skal ha det bra. Mennesker som har det de trenger av materielle goder, har ikke lenger toleranse for forurenset luft. Mennesker med gode jobber og alt de trenger, vil heller ha en ren Akerselva og vakker strandlinje ved Aker Brygge enn industriarbeidsplasser som slipper ut litt av hvert i vannet. Kan man gå på butikken og få en overflod av god vegetarisk mat og ha fritid til å se på flotte naturprogrammer på tv, så er man mer opptatt av å hindre utryddelse av dyrearter enn når man har trangere kår og sliter med å få råd til kjøtt til potetene.

Når man har mye penger, så ser man seg i større grad tjent med at det brukes mye penger på fine parker, godt kollektivtilbud og trær i byene og tilgang til marka enn når man har dårlig råd. På samme måte som man prioriterer god mat, og dyre helsetjenester. Betalingsvilje for luksusgoder øker. Og med bakgrunn i menneskets historie der natur og dyr har vært helt nødvendige virkemidler for å hindre sultedød og sikre materiell fremgang, så er naturvern og et rent miljø luksusgoder.

For menneskene så er det viktigere å få disse godene enn hvem som gir dem og hvordan de betales for. Jeg betaler drøyt 8000 kr i året for å reise med kollektivtransport i Oslo og at det er såpass billig og lett tilgjengelig, er da viktigere enn hvem som produserer det. Slik er det for de fleste mennesker

Sosialismens nederlag og alliansen med de konservative

Det viste seg etter hvert at sosialismen og dens økonomiske system, planøkonomien, ikke gav særlig mye rikdom, sammenlignet med markedsøkonomien. For ideologiske sosialister var det derfor ganske lett å skifte fokus over på at det var bedre med miljøvern og natur enn mer rikdom. Folk var stort sett rike nok og den rikdomsdebatten var jo stort sett tapt (bortsett fra når det gjelder forskjeller, men det er mat for en annen artikkel), mens miljøet var upløyd mark. Når det viste seg at kapitalismen ikke utnyttet arbeiderne, men gav dem økt velstand, og at kapitalismen heller ikke fungerte spesielt dårlig i fattige land (sammenlignet med alternativet), så gjenstod miljøet som det som kunne kritiseres ved kapitalismen. Den utnyttet naturressursene og moder jord. Hvorvidt dette er korrekt eller ikke kan det skrives mye om, i denne sammenhengen er et poeng viktig. Det gav sosialismene et forsprang når det gjaldt troverdighet for miljøvern.

Hva da med liberalister? Joda, på grunn av den fatale høyre-venstre-aksen, så ble de enten koblet til konservative og det som verre er, eller de samarbeidet med dem. Så selv om rike, konservative, borgerlige fruer ofte var dem som var opptatt av naturvern først, så var konservatismen først og fremst bevarende av det eksisterende. I denne sammenhengen betydde det å være opptatt av fortsatt økonomisk vekst. Siden venstresiden brukte enda mer skattepenger enn høyresiden, så var økonomisk edruelighet og kritikk av dette helt sentralt. For liberalister er det viktig å redusere offentlige utgifter siden disse innebærer at staten tar fra menneskene økonomisk frihet. Og siden man ikke får redusert disse, så vil man i hvert fall samarbeide med konservative om å hindre veksten.

Kort oppsummert. Liberalister holdt på med noe helt annet mens troverdigheten til rent miljø ble delt ut. Når man i tillegg kobler dette til at en betydelig andel av liberalister har en litt harry bakgrunn der bilkjøring i byer er en naturlig del av deres hverdag, så blir selvsagt parkeringsplasser viktigere enn grønne lunger.

Liberalister har gode kort når det gjelder natur og miljø

Jeg personlig tror at både dyr, planter og atmosfæren har det bedre med liberalisme enn med alternativet. Det er minst tre grunner til dette.

Den første er at høy materiell velstand er helt grunnleggende for å prioritere miljøspørsmål. Dette ser vi tydelig for tiden. Klima var jo så viktig, men når strømprisene øker slik at utslippene faktisk kan gå ned, så er de aller fleste helt opptatt av at nå må strømprisene ned. Det forteller veldig mye om hvor mye viktigere penger er for de fleste sammenlignet med natur. Ja, vi er så rike at vi vil ha ren natur, men dette er en skjør holdning, og det er ikke gitt at økonomisk vekst fortsetter. Det finnes nok av eksempler på land som har prøvd noe annet enn markedsøkonomi og som har fått økonomisk tilbakegang. Liberalismens markedsøkonomi vil gjøre folk mer opptatt av dyr og natur. Rike miljøvernere kan være det fordi markedsøkonomien har gjort dem rike nok.

Det andre handler om kraften som ligger i desentralisert innovasjon for å tjene penger. I markedsøkonomien er det mye penger på å tjene på gode løsninger som gir folk det de vil ha. Nå er mange nok blitt vegetarianere til at Meny der jeg bor har en hel disk med slike produkter. Det gjør de ikke for å være snille, men for å tjene penger. Markedet gir folk det de vil ha, enten det er kjøtt eller grønt. Men enda viktigere er innovasjonen på jakt etter det folk ikke ennå vet at de vil ha. Et typisk eksempel er hvordan man jobber med kunstig laget «kjøtt». Får kobbelet av griske næringslivsfolk og ildsjeler lov til å kjøre på, så vil det nok snart utkonkurrere godt, gammeldags kjøtt. Det som kan stoppe slikt er velmente reguleringer som hindrer utviklingen. Reguleringer er nemlig i sin essens konservative. De bevarer det som er. Markedet innebærer imidlertid hopp inn i det ukjente som et flertall av politikere ikke kan forestille seg.

Reguleringer er poteter dyrket på en måte som er mindre dårlig for miljøet enn i 1970. Markedsøkonomi er kunstig dyrket kjøtt og produkter som gjør det deilig å være vegetarianer.

Den tredje grunnen er den beskyttelsen av eiendomsrettigheter som ligger til grunn for liberalismen. Denne sikrer mennesker mot uønskede miljøforurensinger. For å sette det å spissen: Det er forbudt å tømme søppel i din hage. I mange land er det slik at eiendomsrettigheter til folk krenkes i prosessen der natur og miljø blir ødelagt. Alliansen mellom rike bedrifter og politikere på jakt etter investeringer tar ikke hensyn til de lokales ønske om å bevare sitt område. Likeledes er det grunn til å tro at rike mennesker med ønske om natur vil gjøre investeringer for å sikre parker og flotte naturområder. I slike parker vil det nok også være vann i fontenene, noe myndighetene for eksempel i Oslo ikke klarer. Eiendomsretten til knappe vannressurser er et stikkord som det kan skrives mye om. Alle mine sosialdemokratiske venner tenker at dette må holdes unna kjøp og salg, men hva om det faktisk er eiendomsrettigheter og handel som er løsningen?

Et enormt potensiale

Dette er bare en introduksjonsartikkel der jeg peker på noen sentrale poenger. Mitt poeng er at det er mulig å forestille seg en liberalisme der mennesker bruker sin eiendomsrett til å anlegge en park istedenfor en fabrikk. Der de renser opp en elv og setter ut fisk i den istedenfor å anlegge næringsvirksomhet ved bredden. Det er mulig å se for seg at ulike typer kollektivtransport er bedre enn private biler og der solceller er billigere og bedre enn kull og olje. Det er ikke en iboende del av liberalismen at det kun er økonomisk vekst som er det sentrale.

Det sentrale er at det gir folk muligheten til å strebe etter sine verdier og sin livsstil, så lenge det ikke krenker tilsvarende hos andre. Når mennesker blir rike nok, så vil de kanskje heller ha firetimersdagen istedenfor mer lønn, noe vi kunne fått uten all skattlegging som tvinger folk til å jobbe lenger for å tjene det de trenger. Når mennesker blir rike nok, så vil de kanskje heller ha naturopplevelser enn en større tv.

Det er all grunn til å tro at liberalisme gir både mer penger og en grønnere planet enn det sosialismen gir. Vi må slutte å gi sosialister monopol på å ønske ren natur og på å være glade i dyr

Fra arkivet

Arrangementer

  • Mont Pelerin Society - Oslo 2022
    • 04/10/2022 - 08/10/2022
    • Oslo
  • LibertyCon 2022
    • 14/10/2022 - 15/10/2022
    • Miami