Nyheter

Valg i Sverige: Uavklart men hårfint

Sosialdemokratene byttet statsminister og Miljøpartiet gikk ut av regjering. Det så lenge ut til å holde. I skrivende stund er det «borgerlig» flertall med ett eneste mandat. Fasit kommer onsdag eller torsdag.

Det hjalp ikke at Sveriges statsminister Magdalena Andersson har stor tillit hos velgerne, og at partiet gikk frem sammenlignet med valget i 2018. AV de øvrige partier som vil ha henne som statsminister gikk både Vãnsterpartiet (Sveriges SV) og Centern gikk tilbake, mens Miljøpartiet gikk litt frem (0,7%, takk til Ronny Kjelsberg for korreksjon).

Sverigedemokratene (SD) ble største parti på den såkalt borgerlige siden. Moderaternas (Høyres) statsministerkandidat Ulf Kristersson så ut til å gå på sitt andre valgnederlag, og i tillegg oppleve det forsmedelige i å bli forbigått av SD. Avstanden krympet likevel noe i løpet av valgnatten, og er i skrivende stund 1,5 prosentpoeng.  I tillegg til Moderaterna gikk også Kristdemokraterna og Liberalerna gikk tilbake sammenlignet med 2018. Den såkalte borgerlige blokken er dermed blitt avhengig av et SD som ikke bare er blitt større og hadde fremgang ved valget, men som i tillegg er blitt størst.

Såkalte poststemmer og utenlandsstemmer blir først talt opp på onsdag. Det pleier å være ca 200 000 slike stemmer. Pr. nå er det under 50 000 stemmer som skiller mellom de to blokkene. Svenske valgeksperter mener likevel at det skal holde hardt for den rødgrønne siden å ta igjen forspranget. Ulf Kristersson kan ha berget partilederjobben, og bli statsminister. Magdalena Andersson kan gå av med æren i behold. Det var ikke hennes parti som sviktet.

Det har vært mange endringer i svensk politikk det siste året, bytte av statsminister, endring av partier i regjering. Magdalena Anderssons regjering har i tillegg styrt på grunnlag budsjett vedtatt av de borgerlige partiene i riksdagen (Sveriges parlament).

De borgerlige partiene (Moderaterne, Centern, Liberalerne og Kristdemokraterna) var i regjering sammen i to perioder, men er dypt splittet i strategien overfor et stadig større SD. Derfor har Centern byttet side, og valgt å støtte en regjering utgått av Sosialdemokraterna. Liberalerna støtter en borgerlig regjering, selv om den må regjere med støtte av SD. Men de vil ikke slippe SD inn i regjering.

Allerede på valgnatten sa SDs leder at de forventer at det nå blir en flertallsregjering. Det betyr at SD må inn i regjering. Liberalerna har i forrige periode støttet Sosialdemokraternas regjering og fått gjennomslag for politikk, noe som førte til at Vãnsterpartiet trakk støtten til regjeringen. Men sammen med Kristdemokratene og Moderaterna har de valgt å endre strategi; de kan regjere med støtte av Sverigedemokratene. Før Ulf Kristersson kan danne regjering (forutsatt at flertallet holder) må han løse flokene mellom Liberalerne og SD, og finne ut om det er mulig å holde SD utenfor regjering. Utspillet fra Åkesson kan være taktisk, for å se hvor mye politikk han kan presse inn i en regjeringsplattform uten selv å måtte delta og ta ansvar.

Centern har sagt at å gi SD innflydelse er fullstendig uaktuelt. De to sentrumspartiene og tidligere regjeringspartnerne (Reinfeldts regjering) har derfor valgt ulik retning ved dette valget. Mye tider på at de to partiene har byttet velgere.

Skulle flertallet vippe igjen når poststemmene er ferdig opptelt vil Magdalena Andersson også stå overfor noen utfordringer; Centern vil ikke gi Vãnsterpartiet noen politisk innflydelse. Det politiske skillet mellom disse to er betydelig. Før valget håpet noen på at et stort SD skulle skyve Liberalerne over til Anderssons blokk, og slik gjøre Vãnsterpartiet overflødig. I første omgang gir ikke valgresultatet noe håp om et slikt tredje venstre/sentrum-alternativ.

Et nytt parti med navnet Nyans har tatt mange stemmer både i Stockholm og Malmø, men har ikke fått noe mandat i Riksdagen. De kan likevel ha tatt nok stemmer fra venstresiden til å hindre at Magdalena Andersson fortsetter. Svaret får vi i løpet av uken.

Tillitskrisen: Hvordan håndtere kriminalitet, utenforskap – og SD?

Helt siden 2010-valget har svenske partier generelt og de borgerlige partiene spesielt slitt med hvordan de skal håndtere Sverigedemokratene, et parti som ble stiftet i 1988 og som har røtter fra nazistiske miljøer. Jimmie Åkesson har gjort mye for å gjøre partiet stuerent, og har profilert seg som et sosialkonservativt parti med sterkt fokus på innvandring, integrering og velferdsløsninger. Politikken har vært tradisjonell, med fokus på politi, fengsel og restriktiv innvandringspolitikk. Samtidig har partiet vært tradisjonelt konservativt i verdispørsmål. Både partiets politiske løsninger og røtter har gjort SD til en varm potet i Sverige. I tråd med at SD har vokst har problemene for partiene som utgjorde Reinfeldts regjering.

SD har allerede klart å presse de andre partiene til å endre politikk. Men det har ikke hjulpet på velgernes tillit til de tradisjonelle partiene. En borgerlig regjering som gjør seg avhengig av et parti som ikke nødvendigvis fører noen liberal økonomisk politikk kan medføre en tillitskrise for regjeringspartiene. Statsbudsjettets utgiftsside kan vokse, helt uavhengig av regjering. Er det dette borgerlige velgere har stemt for? Eller har de primært stemt for å løse kriminaliteten og utfordringene med integrering og  utenforskap?

Fra arkivet

Arrangementer

  • Mont Pelerin Society - Oslo 2022
    • 04/10/2022 - 08/10/2022
    • Oslo
  • LibertyCon 2022
    • 14/10/2022 - 15/10/2022
    • Miami