Kommentar

Rik sosialdemokrat flytter til Sveits

En forskjell mellom blokkene i norsk politikk er synet på formuesskatt. Den anses av mange som en viktig utjevnende skatt som er i stand til å ramme også de superrike nullskatteyterne. Motstanderne mener den både er urimelig, og ødeleggende for næringslivet.

På den urimelige siden er spørsmålet hvor mange ganger staten skal få skattlegge de samme pengene. Formuen vi sitter på er allerede beskattede nettokroner, og skulle formuen være i annen form enn penger eller bolig har du typisk også betalt tjuefem prosent ekstra i midlertidig omsetningsavgift til kriseformål av 1935 (merverdiavgift).

På den praktiske siden bidrar motviljen mot å unnta arbeidende kapital fra formuesbeskatning en betydelig ulempe for norske eiere av bedrifter i Norge, vis-a-vis utenlandske. Norske eiere må ta ut utbytte og potensielt svekke bedriften for å betale denne skatten, mens utenlandske eiere slipper. Det gis riktignok en rabatt for arbeidende kapital, som for tiden fastsetter ligningsverdi til 65 pst av faktisk verdi.

Nå forlater Kjell Inge Røkke landet, slik John Fredriksen og mange andre milliardærer har gjort før ham. I følge Kapital koster det Røkke litt over én million kroner om dagen å puste norsk luft. Til en slik prislapp kan man forstå at enkelte velger å nedgradere til sveitsiske åndedrag, til tross for at man altså har råd til norske også.

Akkurat denne utreisen gjør nok spesielt vondt for tilhengerne av denne skatten, som har hatt glede av å leke aktiv næringspolitikk med Askeladden fra Molde som de trodde var en alliert. Røkke har, i motsetning til Fredriksen, gjort til sin spesialitet å blande næringsvirksomhet, politikk og mektige forbindelser i en salig røre i porteføljen av Aker-selskaper – akkurat slik politikere på den siden liker.

Blant senkede blikk og rystende hoder reises derfor formuesskattetilhengernes moralske pekefingre i skuffelse og sinne. Dette systemet kan jo ikke fungere om de som skal betale for det responderer rasjonelt på insentivmodellen det gir. Kjenner egoismen liksom ingen grenser?

Det viser seg at den ikke gjør det.

Play stupid games, win stupid prizes.

Mest lest

Arrangementer