Kommentar

Renteøkningene er i ferd med å stikke hull på boligboblen

Norges Banks relativt beskjedne renteøkning så langt har fått boligprisene til å falle. Ifølge de siste tallene har boligprisene falt med hele 6,5 % de siste tre månedene. Dette til tross for at renten kun er blitt økt til 2,5 %, som er et relativt beskjedent rentenivå i et historisk perspektiv.

Renteøkningene har dermed fått ganske betydelige konsekvenser for boligmarkedet. Dette sier mye om hvor gjeldsdrevet boligprisveksten har vært i det siste, og at det definitivt har vært en boligboble. Boligprisene har som kjent steget noe enormt etter finanskrisen, og mye på grunn av lave renter og gjeld. Men også på grunn av et kunstig begrenset tilbud av nye boliger, som først og fremst skyldes strenge reguleringer.

Foto: Brent Schneeman CC.BY.NC.

Det store spørsmålet er hva Norges Bank gjør nå? Eller rettere sagt: Hvordan påvirker dette boligprisfallet de fremtidige renteøkningene til sentralbanken? I innlegget «Norges Bank er i ferd med å avblåse rentehevingene» argumenterer jeg for at Norges bank etter hvert vil ta mer og mer hensyn til økonomien og en forgjeldet husholdning. Sentralbanksjefen har tidligere kommunisert at hensynet til boligprisene vil ha vekt når fremtidige renter settes. Norges Bank vil også for all del unngå gjeldskrise og et større fall i boligprisene. Da er det bare å forvente at sentralbanken vil være svært forsiktig fremover med å øke rentene ytterligere.

Norges Bank kommer derfor mest sannsynlig til å øke renten med bare 0,25 prosentpoeng på neste rentemøte. Flere økonomer tror til og med at neste renteøkning på et kvart prosentpoeng blir den siste i syklusen. Dette ville vært et veldig uheldig utfall med tanke på å bekjempe den høye inflasjonen.

Den høye inflasjonen skyldes i stor grad sentralbankens og bankenes pengetrykking som følge av nullrenter, og ikke bare krigen i Ukraina eller høyere energipriser.

Dersom neste renteøkning på 0,25 prosentpoeng blir den siste, vil styringsrenten bli på bare 2,75 %.  En rentetopp på 2,75 % vil ikke være nok til å få inflasjonen på 7,5 % ned til inflasjonsmålet på 2 %. Spesielt når vi har hatt nullrenter og massiv pengetrykking siden pandemiens begynnelse.

Når pengemengden har økt med over 30 % på to år og inflasjonen er flere ganger høyere enn rentetoppen på 2,75 %, er det lite sannsynlig at Norges Bank vil klare å få kontroll på inflasjonen.

Til sammenlikning ser den amerikanske sentralbanken nå behov for et høyere rentenivå enn dagens 3,75 % – 4 %. Det har Powell og andre Federal Reserve-medlemmer kommunisert i media. Der ser man en forventet rentetopp på hele 4,6 %.

I Norge har argumentet vært at norske husholdninger er mye mer rentesensitive siden en større andel av husholdningene har flytende rente enn i USA. Derfor har konsensus vært at man ikke trenger å heve renten like mye. Men forskjellen på flytende og fast rente når det gjelder styringsrentens effekt, er først og fremst hvor lang tid det tar før denne effekten inntreffer. Hvis styringsrenten ikke settes opp nok, hjelper det ikke at effekten av renteøkningene inntreffer raskt. Med en forventet rentetopp på 4,6 % i USA og 2,75 %, er differansen hele 1,85 prosentpoeng. Det er merkelig om en så stor forskjell kan forklares av dette argumentet.

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer