Det finnes mange komplekse utenrikspolitiske spørsmål. Russlands invasjon av Ukraina er ikke blant disse. Ukraina er et selvstendig land fra 1991 da det ble holdt en folkeavstemning om saken. 92% av innbyggerne stemte ja, og selv på Krim var det et flertall (54%) som stemte for dette. De ønsket ikke å være en del av Sovjetunionen.
I 2014 annekterte Russland Krimhalvøya og i 2022 angrep de Ukraina. De møtte heldigvis større motstand enn forventet. Ukraina er et stort og folkerikt land som har fått våpenhjelp fra vestlige land, både før og etter invasjonen.
Utenrikspolitiske saker er ofte kompliserte. De har lange historiske røtter der de fleste involverte har gjort handlinger som ikke er innenfor hva vi regner som akseptabelt. Det er da lett å håndplukke «fakta» fra ens egen side og fremstille de andre som skikkelig fæle. Situasjonen i Midtøsten knyttet til Israel er et enkelt eksempel. Likeledes har ikke NATO alltid oppført seg slik de burde, for å si det forsiktig. EU har svin på skogen når det gjelder ting og tang. FN bør vi ikke en gang nevne, det er vel egentlig bare å ramse opp hvem som sitter i deres organ for menneskerettigheter, så sliter den organisasjonen. Jeg kan forresten også nevne positive ting om alle disse tre internasjonale organisasjonene, til ergrelse for alle dere som har fasiten på det meste.
Folk er forbausende ensporete og fanatiske når det gjelder internasjonale organer, selv de som er langt unna koko-land. Jeg så forresten en slik i Oslo-sentrum i går som ropte slagord mot diktatur og World Economic Forum. Siden flagget var norsk og ikke rødt, var det nok en fra den høyre siden av hesteskoen.
Ingenting av dette rokker imidlertid ved det helt grunnleggende og enkle i denne sammenhengen. Russland gikk til krig mot et fredelig naboland. Det er ikke akseptabelt. Den aggressive og nasjonalistiske propagandaen som gjennomsyrer Putin og russisk «debatt» gjør det ikke noe bedre.
Jeg er ikke helt sikker på hva som bør gjøres politisk nå, selv om jeg gleder meg over at Russland taper krigen. To ting er imidlertid klart. Ukraina og dets innbyggere trenger hjelp. Jeg donerer derfor egne penger til det formålet slik som gode liberalister bør. (Det kommer en artikkel om dette på Liberaleren før jul. Jeg lenker til den her når den er publisert.) Det andre er at man ikke bør la Putin og Russland komme ut av situasjonen med gevinst slik Rødt Oslo og LO Oslo ønsker. Dette handler om incentiver og gjentatte spill. Hvis man lar krig lønne seg, får man mer krig. Det er svært farlig.
Ukraina må vinne. Russland må tape. Så enkelt er akkurat denne saken.
