Kommentar

Ukrainas kamp er vår kamp – slik kan du bidra i 2023

“Gaily they ring
while people sing
songs of good cheer,

Christmas is here.
Merry, merry, merry, merry Christmas,
Merry, merry, merry, merry Christmas” (Carol of the bells)

I 1916 ble sangen Shchedryk for første gang fremført av studenter fra Universitetet i Kyiv. Sangen forteller om en svale som på nyttår som flyr fra hus til hus og forteller om rikdommen som vil komme til våren. Shchedryk ble senere amerikanisert og de fleste av oss kjenner den som «Carol of the bells» fra Hjemme alene filmene

Da Shchedryk ble fremført en kald vinterdag i Kyiv, var det i en viktig brytningstid for Ukraina. Det russiske imperiet var i oppløsning og bare et år senere kom den russiske revolusjon. For Ukraina innebar dette at landet ble fritt og selvstendig i 1918. Den ukrainske friheten skulle imidlertid bli kortvarig og allerede i 1921 ble landet på nytt okkupert og tvangsinnlemmet i Sovjetunionen. For Ukraina ble den sovjetiske okkupasjonen en kulturell, økonomisk og menneskelig katastrofe. Alle familier har historier om tippoldeforeldre som sultet under Holodomor eller ble torturert av NKDV. Å gi etter da russiske soldater på nytt rykket frem mot Kyiv, var derfor aldri et alternativ.  

Når Shchedryk i år synges utenfor de røde universitetsbyggene i sentrum av Kyiv, er det med håp om at det nye året vil gi seier, fred og frihet. I år vil store deler av Ukraina feire det nye året uten strøm og vann. For mange vil nyttårshelgen bli tilbragt i kalde skyttergraver eller i ruinene av det som en gang var lykkelige hjem og levende nabolag. I dag våknet Ukrainerne på nytt opp til luftvernsirener og varsler om at 130 russiske raketter var på vei mot sivile mål over hele landet. Ingen tror at nyttårshelgen vil bli et unntak og man stålsetter seg for nye angrep fra Russland. 

Selv om lidelsene er store, er kampviljen sterk. – «Its better to be without electrisity than with russians», var svaret fra min tidligere kollega i Kyiv da jeg spurte hvordan man skulle klare julen uten strøm. I følge undersøkelser gjenspeiler dette holdningen i det ukrainske folket. 7 av 10 spurte svarer at man villig til å fortsette krigen til Ukraina har vunnet. For 90 prosent av ukrainerne betyr dette at man har befridd alle områdene som tilhører landet, inkludert Krim. 

Jeg er fra en generasjon som vokste opp med besteforeldre som hadde opplevd de totalitære ideologenes fremmarsj på 30-tallet og nazistens okkupasjon av Norge. Heldigvis tok vår foreldregenerasjon de rette valgene da det var nødvendig. Nasjonal Samling fikk aldri stor oppslutning, Arbeiderpartiet brøt med Moskva og motstanden mot okkupasjonen var stor gjennom hele krigen. Etter mer enn 5 års kamp, ble vi befridd. Demokrati og friheten vant over diktaturet. Over 80 år senere er det nå et annet europeisk land som kjemper for fred, frihet og retten til å bestemme sin egen skjebne. I denne situasjonen er det vår plikt til å gjøre det vi kan for å støtte ukrainerne. Hvis vi ikke står opp for Ukraina nå, hva kan vi da forvente neste gang noen truer vår frihet?

I Ukraina er det vanlig å gi hverandre gaver på nyttårsaften. Nyttårshelgen kan derfor være en god anledning til å tenke på hva du kan gjøre for Ukraina. Ingen kan gjøre alt, men det er ingen unnskyldning for å ikke gjøre noe. 

Her er tre tips til hvordan du kan bidra for Ukraina i 2023.   

1) Sikre engasjement for Ukraina: Støtten til Ukraina er stor i Norge, men ingenting skjer av seg selv. Gjennom å holde engasjementet oppe legger vi press på våre politikere om å ta de rette valgene. At nordmenn stiller opp i gatene, viser ukrainske flagg eller skriver innlegg for Ukraina er også viktig for våre ukrainske venner. At Ukraina ikke er glemt og står alene, er avgjørende for å holde motivasjonen oppe

Den ukrainske foreningen arrangerer hver eneste dag markeringer mot Russlands krig foran Stortinget og den russiske ambassaden. Det er bare å møte opp kl. 17 på hverdagene og kl. 12 i helgene. Hvis du følger Norsk-Ukrainsk Venneforening vil du også bli oppdatert på store markeringer og aktuelle saker som det arbeides med. 

Demonstrasjoner mot Russlands invasjon i Ukraina. Foto: tolga ildun / Shutterstock.com

2) Gi hæren våpen og utstyr: I krigens første timer var president Zelensky tydelig på at «I need ammunition not a ride». Skal Ukraina vinne krigen, er man helt avhengig av våpen og utstyr fra utlandet. Soldatene som tjenestegjør i den ukrainske hæren er vanlige studenter, bussjåfører, lærere og IT-ingeniører. Disse er helt avhengig av hjelpen fra venner, familie eller støttespillere i utlandet for å kjøpe skuddsikre vester, varmt undertøy, nattoptikk, biler eller droner til avdelingen. Slitasjen på utstyr er enorm, og en bil som brukes av styrker nær frontlinjen, varer neppe mer enn et par uker. 

Det er fullt mulig å sende bidrag direkte til den ukrainske hæren, gjennom United24. I tillegg er det mange norske organisasjoner som sender utstyr direkte. Jeg vil her trekke frem Veteran Aid Ukraine som er etablert av norske veteraner og nystartede Fritt Ukraina, hvor det er mange dyktige folk med ulik politisk bakgrunn.

3) Skape lokale arbeidsplasser: Den ukrainske økonomien er hardt rammet og ILO estimerer at 2,4 millioner ukrainere har mistet arbeidet som følge av invasjonen. Det er dessverre få ukrainske varer å kjøpe i norske butikker og regjeringen stemte nylig ned et forslag om å gi alle ukrainske varer tollfrihet. Selv etter 300 dager med sammenhengene russiske krigsforbrytelser, er norsk handel med Russland 30 ganger større enn vår handel med Ukraina.   

Har du penger til overs etter julefeiringen, er det et utall av hjelpeorganisasjoner som jobber lokalt. Gjennom å gi lokalt bidrar du både til å hjelpe de som trenger det, samtidig som man skaper lokal verdiskapning. En god oversikt over ulike lokale prosjekter finner du på siden til Global Giving. Ønsker du å bruke markedskreftene, kan du også bestille varer direkte fra Ukraina. Benytt nyåret til å bestille en genser eller ukrainsk flagg du kan bruke på neste demonstrasjon. Brave UA er en nettbutikk som selger varer produsert i Ukraina og gir overskuddet til den ukrainske hæren. 

Sist, men ikke minst, dreier det seg om å være et godt medmenneske. Russlands krigshandlinger har medført at store deler av den ukrainske befolkningen har blitt flyktninger både i eget land og utlandet. En god del av disse har også kommet til Norge og nesten 40.000 ukrainere har blitt våre nye naboer. Ta ekstra godt vare på den nye ukrainske gutten i klassen til ungene dine, si hei til det eldre ukrainske ekteparet som har flyttet inn i naboblokken eller ta inn ukrainske flyktninger på praksisplass på arbeidsplassen din. Er det noe 2022 har lært oss, er det at frihet ikke kan tas for gitt og at alle kan bli flyktninger. 

Z Novym Rokom!


Jan Ottesen er talsmann for Norsk-Ukrainsk Venneforening.

Mest lest

Arrangementer