Kommentar

Økonomisk tenkning i hverdagen

To most people, economics is a dull science full of statistics and jargon, mainly concerned with money and designed to answer a narrow (but important) set of questions. To economists, economics is a powerful tool for understanding why armies run away, voters are ignorant, and divorce rates rise, as well as solving practical problems such as how not to get mugged.

David D. Friedman

Samfunnsøkonomi som fag og disiplin er en samfunnsvitenskap. En samfunnsvitenskap som studerer hvordan menneskelige adferd søker å handle for å nå visse mål innenfor ressursknapphet. Sagt litt enklere: Økonomifaget prøver å beskrive hvordan mennesker, med alle dets umettelige ønsker og behov, søker å tilfredstille nettopp disse, gitt de begrensende ressursene de har.

Problemet er at den folkelige interessen rundt økonomiske spørsmål nesten utelukkende har blitt redusert til å være av politisk art. Skal vi omfordele penger, og i så fall hvor mye, til de fattige? Hva bør regjeringen gjøre i nedgangstider? Løser tariffer handelsbalansen mellom to land? Hvilke skatteordninger fører til mest økning i bruttonasjonalproduktet? Hvor mye rente tillater vi før inflasjonen blir for høy? Bør ledighetstrygden senkes for å få ned arbeidsledigheten? Og så videre. Og så videre.

Det er for så vidt ikke et problem å stille disse spørsmålene. Imidlertid kan det å utelukkende stille denne typen spørsmål og problemstillinger ta fra oss oppmerksomheten over at økonomi handler om så mye mer. Økonomi handler om et bredt spekter av hverdagslige beslutninger og aktiviteter, og disse dreier seg ikke kun om de politiske.

De økonomiske spørsmåla kan lik så greit være slike hverdagslige dilemmaer som å bestemme hvilken kasse på matbutikken som vil være raskest, hvem som bør ta oppvasken etter middag, finne den rette personen å gifte seg, når du skal slå søstera di, hvordan best beskytte seg fra en tyv og hvordan unngå å havne i trafikkork.

Et eksempel på økonomisk tenkning over hverdagslige hendelser, er en lærer som underviser foran en klasse. På slutten av undervisninga spør læreren hvorvidt elevene skjønte det hen hadde snakket om. Ingen rekker opp hånda, hvorpå læreren senere oppdager – basert på prøveresultata – at omtrent 20 prosent av klassen ikke hadde skjønt det som det hadde blitt undervist om. Var 20 prosent av elevene simpelthen glemske? Hadde de trodd at de forsto, men i realiteten misforstått hva som ble sagt? Neppe. En mer plausibel hypotese er at elvenene faktisk ikke skjønte hva som ble sagt, men at incentivene for å ikke rekke opp hånden for å spørre var for lave til å gjøre det. Kostnaden av å stille spørsmål til læreren er med andre ord ganske høy. Den første som rekker opp hånda, risikerer tross alt å se dumme ut, ikke bare foran læreren, men også de andre i klassen. Samtidig tjener alle elevene som ikke skjønte det på at spørsmålet ble stilt. Dette er altså illustrerende for hva økonomer kaller et kollektiv gode, og er et viktig konsept å forstå i økonomi.

La oss ta et annet eksempel. Du har kanskje havnet i en samtale med en fremmed, der de første spørsmålene man stiller hverandre lyder omtrentlig som en rekke intervjuspørsmål, og hvor de påfølgende svarene er en opplesning av ens egen mentale CV. Fortvil ikke – løsninga kan ligge i å gjøre det som sies mer verdifullt. Innfør for eksempel en begrensing i antall spørsmål som man får lov til å stille hverandre. Gjør spørsmål knappe, og dermed betydningsfulle. Når vi gjør hva vi sier til et knapphetsgode, gjør vi samtidig at vi må tenke oss om og prioritere hva som er viktig å si. Knapphet gjør ordene vi sier mer verdifulle. (Og hvis vi ikke har noe som helst å si, kanskje samtalen bare er best avsluttet?) Du har altså nå forstått enda et viktig konsept i økonomi, nemlig hvilken effekt knapphet kan ha på oss.

Penger trenger altså ikke være involvert for at man skal tenke økonomisk over noe. Bare at mennesker har visse mål og søker å oppnå dem gitt de ressursene de besitter. Når man ser hverdagslige interaksjoner og aktiviteter fra dette synspunktet, blir økonomi plutselig anvendelig for å studere hvordan vi tar beslutninger om nesten hva som helst. Rasjonell beslutningstaking innebærer i stor grad å vurdere den relative verdien av valgalternativene våre, og dette er noe vi gjør omtrent hele tiden i det daglige. Følgelig er dette også økonomiske spørsmål.

Økonomi er et fantastisk redskap for å finne svar i en hittil nesten uoppdaget overflod av interessante spørsmål om verden. Det er kanskje også viktigere at man lærer seg å resonnere over spørsmål og problemstillinger på denne måten, heller enn at svarene man gir nødvendigvis er korrekte. Noen av disse spørsmåla og problemstillingene, er å finne i bøker. De tre bøkene jeg veit om, som tar opp det jeg vil velge å kalle «hverdagsøkonomi», er disse tre:

  • Hidden Order: The Economics of Everyday Life
  • Freakonomics: A Rogue Economist Explores the Hidden Side of Everything
  • SuperFreakonomics: Global Cooling, Patriotic Prostitutes, and Why Suicide Bombers Should Buy Life Insurance

Anbefalt lesning!

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer