Kommentar

Derfor meldte jeg meg inn i Venstre

Det er vanskelig for politiske sjeler å innse når man skal slutte å bry seg. Det er jo så uendelig mye uoppgjort, så mye urettferdighet i verden fortsatt, så mange friheter å kjempe for!

Veien inn i politikken

Min politiske bakgrunn går langt tilbake i tid. På slutten av 80-tallet ble jeg forlokket av fristende liberalistiske idéer fra Tor Mikkel Wara, Jan Erik Fåne, Pål Atle Skjervengen og Kåre Borch.

Wara, Fåne og Skjervengen kjenner selvsagt mange liberalister til. Borch derimot er av et annet kaliber, men for meg var han den viktigste i min politiske reise.

Den frihetlige og økonomiske liberalismen ville jeg nok funnet frem til uansett, gjennom dens representanter som ovennevnte FrP-prinser. For meg betyr dog liberalismen i tillegg en varme og omtanke for andre mennesker, du ønsker på en måte andre enn bare deg selv, noe godt her i livet.

Kåre Borch, mentoren

Kåre Borch var min lærer i min lille hjembygd Kiberg. Han var, tror jeg, den eneste FRPeren i Kiberg på 80-tallet. I hvertfall den eneste uttalte FRPeren, hvilket var forståelig i en bygd med kallenavn Lille-Moskva, av dens store samling av partisaner, som kjempet mot nazistene, på Sovjetunionens side under andre verdenskrig. Bygden var rød, veldig rød.

Kåre var også min tippekompis. Vi sendte inn tippekupongen på tirsdag, som man gjorde før alt ble digitalt. Kupongen måtte nå frem til Hamar innen lørdagen. Mandagskveld kom vi frem til kupongen vi sammen leverte inn, lørdagen så vi tippekampen sammen hos Kåre. Om det ble premier å skrive hjem om husker jeg ærlig talt ikke, men det er heller ikke essensielt for denne historien. Mye god samtale og utvikling for min del ble det uansett!

Jeg tenker Kåres mål nok ikke var å gjøre meg til en fremtidig gambler, men snarere et mål om å bistå og se et enkeltindivid som ikke hadde det lett, til tross for et hardt skall på sitt ytre. Min far var en av de som ikke burde vært far. Vi har ikke hatt det lett hjemme, men det sutrer jeg ikke over. Dette forteller jeg kun for å illustrere mitt, og Kåres, personlige syn på liberalismen, verdiliberalismen. Varmen i liberalismen. Det å bry seg om andre, innen en ideologi som har hovedfokus på enkeltindividets rettigheter og friheter, er ingen motsetning i seg selv. Jeg er nokså sikker på at min læring fra min mentor Kåre, i seg selv også kom utsprunget fra liberalismen, med kjærlighet og varme for andre mennesker enn seg selv. Det går an liksom!

Dessverre døde Kåre i alt for ung alder, men han rakk å få med seg at jeg ble formann i Fremskrittspartiets Ungdom på 90-tallet. Jeg mottok blomster med bevingede ord, som jeg satt stor pris på. Jeg savner Kåre enormt. Jeg savner våre samtaler, som jeg er helt sikker på ville fortsatt uansett hvor jeg havnet i livet. Jeg fikk dog med meg en god dose av Kåres mentalitet videre i livet, det setter jeg pris på.

Det som er viktig

Fra min spede politiske begynnelse var alltid kampen mot diskriminering det viktigste, og det er fortsatt det. Selv om jeg var i politisk dvale i fryktelig mange år etter at jeg gikk ut av FrP i 1996, har jeg alltid hatt bekjempelse av diskriminering i ryggraden med meg.

Antirasisme er selvforklart innen liberalismen. Det er på en måte ikke nødvendig å påpeke egentlig, innen en ideologi som er fokusert rundt enkeltindividet. Alle født under solen er født med like rettigheter og verdi, selv om det i praksis ikke alltid blir slik mellom fattig og rik, eller for folk med ulik hudfarge, religion, legning eller andre kriterier folk bruker på å skille hverandre inn i inn- og utgrupper. Det er jo nettopp grunnen til at rasismen fortsatt bør bekjempes.

Jeg er et politisk vesen som ønsker å forholde meg mest mulig til ideologiske utgangspunkt, selv om man må innom hverdagspolitikk og holdninger. Selv om hverdagspolitikk og holdninger ikke alltid kan understøttes i ideologiske ismer, bør ideologisk utgangspunkt være styrende.

Her kommer jo den tynne eller tykke liberalismen inn. Med den tynne liberalismen forstås prinsipper forfattet i en tid som ikke nødvendigvis passer inn i vår tid, med temaer man ikke kunne forutsett på 17-18 -hundre tallet. For eksempel kan klimapåvirkninger være et slikt politisk tema. Da kommer den tykke liberalismen inn som utgangspunkt, for eksempel ved at forurenser må betale for brudd på andres rettigheter, som et raskt eksempel.

Et liberalistisk prinsipp, for min egen del, er rettigheten til å bevege seg fritt på denne jordkloden. Derfor mener jeg det er et liberalistisk prinsipp å støtte opp under fri innvandring, eller fri migrasjon som jeg heller vil kalle det. Dette helt uavhengig om det finnes en velferdsstat eller ikke. For de av dere som frykter innvandring, vil jeg anbefale å lese Johan Norbergs bok Open. Der finner dere fakta som nok vil overraske en og annen innvandringsmotstander.

Allerede nå er vel egentlig fakta at innvandrere opprettholder eksistensen til mange små bygder i distrikstnorge. Hva skjer med distriktene våre om vi ikke ønsker innvandrere velkommen til Norge? Hva skjer med de syke og gamle om noen år, som ikke vil få bistand og hjelp fordi vi ikke har noen som vil ha jobbene med å ta vare på disse? I løpet av noen få år kommer nok til og med FrP til å innse at vi har behov for innvandring, fødselsratene synker tross alt for hvert år i Norge.

Hvorfor Venstre?

Den varmen og omsorgen jeg ser innenfor liberalismen, ser jeg også innen partiet Venstre. Jeg ser muligens ikke alle liberalistiske prinsipper jeg selv ville levd etter og for, men det finner jeg heller ikke i Liberalistene eller FrP, eller andre plasser for den saks skyld. Det partiet du som leser er 100 prosent enig med, måtte være det partiet hvor kun du selv skrev partiprogrammet. De partiene finnes stort sett ikke, som vi vet.

Så jeg går etter de viktige prinsippene for min egen del, så tar jeg min nye politiske reise som det kommer. Jeg kommer nok ikke til å kjempe for alle mulige liberalistiske endringer, men jeg kommer nok til å stå opp for noen, så kommer jeg til å si meg uenig der hvor jeg er uenig. Uten støy, uten bråk! Det er viktig å høre til et sted, det tror jeg er iboende for oss mennesker, uansett hvor enkeltindivid-fokuserte vi er!

Jeg har nå vært medlem i Venstre litt over et halvt år, og føler meg veldig godt mottatt, også blant de som vet at jeg er en liberalist. Det kjennes godt må jeg innrømme. Det virker å være en stor politisk takhøyde i Venstre. Det virker og som det finnes andre liberalister i Venstre, og det er gledelig!

Jeg har ventet med å «oute» meg som nytt medlem i Venstre, litt fordi jeg liker dialog og samtale og ikke ønsker å skuffe tidligere partifeller. Om noen uker kommer nok valglistene rundt omkring i det ganske land frem på løpende bånd. Der vil jeg dukke opp som listefyll på Sandefjord Venstres kommuneliste, og jeg synes derfor det nå er greit å forklare hvorfor jeg velger Venstre som min neste politiske base.

Påvirker ikke innholdet i Liberaleren Podcast

Dette forandrer ingenting ved min posisjon som podcastvert i Liberaleren Podcast, slik det heller ikke gjorde det da jeg var medlem i Liberalistene. Alt jeg sier og står for i podcasten er mine personlige meninger, og ikke uttalelser på vegne av Venstre. Det håper jeg de fleste forstår. Spesielt i disse moderne tider hvor «alle» har en podcast!

For øvrig må jeg få takke våre trofaste lyttere av Liberaleren Podcast, som snart i fire år har fulgt oss og lyttet på oss. Det har blitt ganske mange flere av dere de siste par månedene og det er veldig gledelig! En liberalistisk nisjepodcast vil selvsagt ha begrenset med publikum, men det har likevel blitt mange flere av dere!

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer