Lederen for helse-og sosialutvalget i Oslo, Cecilie Lyngby uttaler med å kalle helsebyråd Robert Steen for feig fordi han «trekker seg» midt i høringen om bråket rundt helsehusene i Oslo. Steen kvitterer med en sms der han skriver til Lyngby at hun er et forferdelig menneske.
Lyngbys kritikk av Steen er for det første nokså malplassert. Det er ikke hans valg å gå av som helsebyråd. Det har han gitt tydelig uttrykk for. Å hevde at han trekker seg er dermed faktisk feil.
For det andre viser Lyngby at hun ikke forstår hvordan utskiftning av byråder foregår. Det er byrådslederen som har tatt valget om å bytte ut Steen. Man kan være enig eller uenig i at han byttes ut, men bør kanskje vise at man forstår litt av byrådslederens hensikt. Å fortsette med en byråd som er politisk svekket og står i fare for å møte mistillitsforslag i bystyret medfører en risiko for Raymond Johansen. Han måtte velge å stille byrådet solidarisk bak Steen (kabinettspørsmål), eller la Steen møte kritikken alene og dermed stå i fare for å bli felt. Avisa Oslo har i en kommentar tydeliggjort at Steen ikke hadde stor nok tillit i Oslo Ap, og dermed trakk han seg som kandidat til valglisten. Dermed var det uansett et spørsmål om byrådslederen kom til å bytte ham ut før valget. Bråket rundt helsehusene i Oslo var Steens politiske ansvarsområde. Dermed ble det høyaktuelt for Raymond Johansen å bytte ut Steen. Rett og slett for å bli kvitt en skadeskutt byråd uten å måtte stille kabinettspørsmål for dermed risikere å lide nederlag i bystyret.
Kritikken burde naturligvis vært rettet mot byrådslederen selv, ikke mot byråden som ble ofret for å redde byrådet og beholde makten også efter valget. Lyngby uttalte følgende til NRK: «– På grunn av Robert Steens feighet, flytter vi nå mistilliten mot han som har ansvaret for alt i Oslo kommune, sier Cecilie Lyngby, leder av helse- og sosialutvalget i bystyret og leder i Folkets Parti.» Det er flere i opposisjonen i Oslo bystyre som er kritiske til at Johansen bytter ut Steen akkurat nå. Men det er Lyngby som kaller Steen feig. At en som har vært med i byrådet i syv og et halvt år og ville fortsette neppe kan kalles feig, streifer åpenbart ikke Lyngby. Resten av opposisjonen evner å resonnere rundt Raymond Johansens strategiske valg.
Lyngby har åpenbart ikke empati med Steen som menneske når hun gjør ham ansvarlig for et valg han ikke har tatt, og tillegger ham motiver. Da er det ikke vanskelig å forstå at Steen oppfatter henne som et forferdelig menneske. Burde han ha sendt henne den tilbakemeldingen på en sms? Neppe. Men det er en dypt menneskelig reaksjon, og forståelig.
Det bør være pinlig for Folkets Parti i Oslo å ha en person på en så fremtredende plass som viser så tydelig at hun ikke forstår de strategiske valgene en byrådsleder må gjøre. At lederen for helse- og sosialutvalget i Oslo heller ikke har evne til empati med en politisk motstander i en vanskelig situasjon han ikke har valgt selv, er flaut. For Cecilie Lyngby.
Noe av det fine i norsk politikk er at man kjenner sine politiske motstandere personlig, og finner venner på tvers av politiske og andre skillelinjer. Når de politiske debattene og avstemningene er unnagjort kan de som var uenige på talerstolen gå ut og ta en matbit og et glass øl eller vin sammen. Det siste døgnet i Oslo-politikken viser at forståelse, empati og vennskap ikke er for alle.
Steen har bedt om unnskyldning, og Lyngby har forklart at hennes reaksjon kom underveis i pressekonferansen om endringene i byrådet. Når hun nå vet at Steen ikke gikk av frivillig erkjenner Lyngby at han ikke var feig.
