Khrono har i dag en artikkel om et stadig tilbakevendende tema: Studentene vil ha enda høyere studiestøtte, og bruker behovet for å jobbe ved siden av som argument. Som det heter i artikkelen:
«I 2016 brukte studentene i snitt 7,2 timer i uken på betalt arbeid, i 2022 var snittet på 9,4 timer.»
Jeg merker meg at 2016 brukes som sammenligningsgrunnlag, og ikke 2015 (8,4 timer) eller 2017 (7,8 timer). (1)
![](https://i0.wp.com/www.liberaleren.no/wordpress/wp-content/uploads/student-849822_1920.jpg?resize=750%2C500&ssl=1)
Budskapet er at studentene jobber mer fordi studiestøtten ikke er høy nok. Så jeg sjekket litt. Studiestøtten er økt fra snaue 104.000 i 2016 til snaue 129.000 i 2022. Det er 24%. Inflasjonen har til sammenligning vært 18,5% i perioden. Altså har realverdien av studiestøtten økt.
Studentene peker gjerne på at husleien utgjør en stor del av deres utgifter, og at de øker. Men leieprisene har faktisk økt mindre i disse seks årene enn den generelle inflasjonen i Bergen og Trondheim, og omtrent som inflasjonen i Oslo og Stavanger, selv om leieprisene økte betydelig i 2022. (2)
Hva så med de som ikke er studenter: Det har vært mange magre år for arbeidstakerne, og reallønnen har stått mer eller mindre stille fra 2016 til 2022. (3)
Studentene har altså, i motsetning til folk flest, fått mer å rutte med, men jobber likevel mer.
(2) https://eiendomnorge.no/boligprisstatistikk/statistikkbank/rapporter/utleieboligrapporter/
Teksten er hentet fra Jan Arild Snoens Facebookprofil og er publisert med hans velvillige tillatelse.