Kommentar

Vi har en familievennlig velferdsstat med store utgifter

Det koster penger å få barn, men det er en pris foreldre bør betale.

Barnefamilier nyter godt av veldig mange ordninger i velferdsstaten. Norge bruker veldig mange milliarder kroner på barnefamilier.

Ifølge Dagsnytt 18 kaller KrF regjeringens familiepolitikk for en salderingspost, selv om det er bred enighet på Stortinget om familiepolitikken. Det store stridsspørsmålet er og har vært kontantstøtte.

Selv om vi bruker ekstremt mye skattefinansierte penger på barnefamilier og ordninger for voksne som får barn, har det aldri vært født færre barn i Norge enn i fjor. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at fjorårets fruktbarhetstall er 1,41, mot 1,55 i 2021 og 1,85 i 2012. Skattefinansierte ordninger har blitt forbedret de ti siste årene, men kvinner føder færre barn.

I løpet av denne perioden har KrF vært regjeringsparti, og hatt betydelig innvirkning på mange av statsbudsjettene. Stortinget kan kanskje ikke bevilge seg til flere fødsler?

Partileder Olaug Vervik Bollestad (KrF) argumenterte i Dagsnytt 18 for å skape økonomisk trygghet for barnefamilier, og brukte barnetrygd og engangsstønad som ordninger som bør styrkes.

Videreføre sosialdemokratiet

For sosialdemokrater, uansett partitilhørighet, er barn viktig. Barna skal etter hvert bli voksne, og dermed finansiere velferdsstaten. Med få barn blir arbeidsstyrken liten, og liten arbeidsstyrke gir mindre penger i budsjettene enn det politikerne ønsker seg.

Fruktbarhetstallene for det siste tiåret, tyder på at politikere kolliderer med kvinner. Kvinner velger annerledes enn det regjeringen og Stortinget ønsker. Hvorfor? Skribenten tror frihet og valgmuligheter er sentrale stikkord. Hvorfor ta vare på andre når livet er enklere med få personer rundt kjøkkenbordet?

Penger, noen milliarder opp på alle milliardene vi bruker, gir ikke synlige resultater målt i antall fødsler.

Urettferdig

Skribenten har ikke barn, og har aldri ønsket seg smårollinger. Jeg har egentlig nok med å leve et godt liv på egenhånd, uten ansvar for andre mennesker.

Samtidig innrømmer jeg at det føles urettferdig, at jeg må betale en del av regningen for voksne som får barn. Barnehage, skole, skolefritidsordning, kulturskole, videregående skole, førstegangstjeneste, universitet og høyskole, er ikke gratis. Alle ordningene innrettet mot barnefamilier, barn og ungdommer, gir oss uten barn mindre reell frihet. En god del av våre penger blir brukt annerledes enn det vi selv ønsker.

Egoistisk? Tja kanskje, men jeg lever for meg selv og mine nærmeste; ikke for en sosialdemokratisk stat.

Mest lest

Arrangementer