Din fiendens fiende er ikke din venn. Han er heller en type som ville ha kastet deg i fengsel.
Helt siden den 69 år gamle konspirasjonsaktivisten Robert F. Kennedy Jr. for noen uker siden kunngjorde at han stiller til valg for Demokratenes presidentnominasjon, har en merkelig ny kategori oppstått blant kommentatorer. Det handler om libertarianske og sentrum-høyre journalister som uttrykker en spesiell respekt overfor den innfødde systempolitikeren, kjent for å ha høye tanker om Hugo Chavez og for å ha fantasert om å hive politiske motstandere i fengsel.
«Jeg er skråsikker på at jeg har aldri før har hørt en mer intellektuell tale i politisk sammenheng.» sa den begeistrede presidenten for Brownstone Institute, Jeffrey Tucker, etter å ha deltatt på Kennedys kunngjørings-rally. «Som en demokrat må han vel være dårlig på all slags felt, men ikke på det feltet som teller mest.» tvitret Scott Horton fra nettsiden Antiwar.com. Colorados avdeling i det
libertarianske partiet tvitret (og slettet like etter) dette: «Hurra og lykke til, helt.» Så har vi Tablet, et magasin som pleier å være forsiktig med sammenligninger med diktaturer fra det 20. århundre. Magasinet skrev en kronikk på hele 18 000 tegn som minnet mer om et kjærlighetsbrev. Det inneholdt slappe «spørsmål» om RFKs tidligere kontroversielle utsagn, bl.a. da han omtalte barnevaksiners virkninger som «et holocaust». «Du har satt i gang et raseri som var på jakt etter en anledning til å bekrefte skepsisen.»
De nyoppståtte nysgjerrige rundt Kennedy er ikke bare intrigert av urokråkens evne til å forstyrre det ellers knirkefrie og motstandsløse primærvalget hos Demokratene, men også av den grunn at han har de rette fiendene. Blant disse hører mediene, krigsøkonomien og, først og fremst, den politiske eliten som har støttet nedstengingene og koronarestriksjonene.
«Akkurat som Donald Trump […] hentet tilbake politiske temaer fra det republikanske partiets fjerne fortid, måtte en demokrat komme forbi for å gjenopplive venstreorientert skepsis mot regjeringens og korporatismens makt, for å stå opp mot kompiskapitalismen, sensur og CIA.» filosoferte Michael Brendan Dougherty fra National Review.
Hvis RKF Jr. lanseres i en rolle som sensurens motstander og en mulig president som skal holde regjeringen i sjakk, må vi se bort fra hvem han har vært, og vi må innbilde oss en person han aldri kommer til å være. Gjennom en mannsalder av oppsiktsvekkende offentlige aktiviteter har sønnen til Bobby Kennedy gjentatte ganger anmodet regjeringen å straffe de som er uenige i hans egne forståelse av vitenskap.
I et intervju fra september 2014 for eksempel, hevdet han at mangemilliardærbrødrene, Charles og (avdøde) David Koch, som begge er investorer og politiske støttespillere (og som har donert til Reason Foundation i flere år), måtte puttes i fengsel på vann og brød ved den Internasjonale Domstolen i Haag sammen med alle de andre krigsforbryterne. Dessuten mente han at politikere som støtter Kochs utsagn om globaloppvarming er «avskyelige mennesker», og han skulle ønske det fantes en lov som de kunne straffes med.
Etter at dette intervjuet om fengsling hadde tiltrukket kritikk (inkludert fra Charles C. W. Cooke fra National Review som beskrev innholdet i intervjuet som «et klart tegn på mental ubalanse og en invitasjon på et sølvfat for å bli ekskludert i stillhet fra det politiske samfunnet»), kom Kennedy ut med en presisering at ikke alle ‘klimafornektere’ skulle bli stilt framfor retten, men at i hvert fall «bedrifter som sponser løgn om klimaet på en bevisst, målrettet, ondskapsfull og systematisk måte» måtte bli dømt til døden.
Hvordan kan man tråkke så innmari hardt på det første grunnlovstillegget. Det gjør man via de dristige og kraftige anstrengelsene fra regjeringens rettshåndhevelse. I et innlegg med overskriften «Jailing Climate Deniers» (Fengsling av klimafornektere) skrev Kennedy at statsadvokater som er «spesielt rastløse» og har «viljestyrken, besluttsomheten og en tykk nok hud til å stå opp mot de farlige og tvilsomme bedriftspropagandistene», kunne «tilintetgjøre agendaen til hver av disse etikkløse bedragerne». Deretter kunne disse advokatene «inndra statlig driftsmyndighet fra de sjelløse, nasjonsløse oljeselskapene som har vært med på å sponse ‘Big Lie’-kampanjer, og tvinge dem til å selge sine statsobligasjoner.»
Kennedy opprettet da en liste av organisasjoner som ifølge ham skal likvideres. På denne listen står Koch Industries, ExxonMobil, og selvsagt også the American Petroleum Institute. Listen kompletteres med:
- The Cato Institute
- The Heritage Foundation
- Cooler Heads Coalition
- Global Climate Coalition
- American Legislative Exchange Council (ALEC)
- Americans for Prosperity
- Heartland Institute
- Committee for a Constructive Tomorrow (CFACT)
- George C. Marshall Institute
- State Policy Network
- Competitive Enterprise Institute (CEI)
- American Enterprise Institute (AEI)
Han beskyldte disse frontgrupperinger for å være et ormebol for sosiopater. (Kennedys fordømmelser av sine politiske motstandere den gang, nå og for et kvart århundre siden, har alltid vært fargerike.)
Dessverre var ikke denne episoden en enestående glipp i RFK Jr.’s ellers rause verdiliberale stil. På Al Gores turné Live Earth i 2007 i delstaten New Jersey oppfordret han publikumet å «bli kvitt alle disse råtne politikerne vi har i Washington D.C. som er ikke noe mer enn marionettdukker for bedrifter som Exxon og Southern Company. Disse bedrifter setter sine økonomiske interesser over USAs interesser og langt over verdenssamfunnets interesser. Det er grunnen til at vi trenger å starte med å behandle dem som forrædere.»
I USA er det dødsstraff for forræderi. Dette sa Kennedy i sitt intervju i 2014 da han ønsket en slik tiltale for brødrene Koch: «Tror jeg at brødrene Koch er forrædere? Ja, det gjør jeg.» Når det gjaldt den beryktede kulldirektøren Don Blankenship, modererte RFK Jr. i det minste sin foretrukne dom til «fengsel … i evig tid».
I 2023 kan Kennedy likevel med plausibilitet erklære seg (til de med dårlig hukommelse) som anti-sensurens helt, bare fordi at han har fått smakt på hovedstrømsmediers kontroll av ytringer når det gjelder pandemien, ofte presset frem av myndighetene. I februar 2021 ble han blokkert på Instagram for å ha delt «avkreftede utsagn om koronaviruset eller vaksiner gjentatte ganger». I august 2022 la både Instagram og Facebook ned sidene om Children’s Health Defense, hans forening som jobber mot vaksiner. I fjor publiserte Kennedy sin bok “A Letter to Liberals: Censorship and COVID: An Attack on Science and American Ideals” (Et brev til liberale: sensur og covid: et angrep mot vitenskap og amerikanske verdier). Det er som David Samuel fra Tablet skrev i ett av sine mange fantastisk godt skrevne avsnitt: «Det faktum alene at Robert F. Kennedy er landets ledende ‘konspirasjonsteoretiker’ gjør at han er egnet til presidentskapet akkurat nå.»
Ergo, er fiendens fiende din venn? Det kommer an på din toleranse overfor usannsynlige konspirasjonsteorier og i hvor stor grad du føler deg komfortabel ved Kennedys foreslåtte straffer for påståtte forbrytere. Jeffrey Tucker på den ene siden ser noen som taler med referanser til fakta, historien og samfunnssaker. Han mener Kennedy blir drevet av å fortelle sannheten «i en tid full av løgn» og av et ekte behov å «helbrede» den politiske kløft. Jeg på den andre siden ser bare noen hvis presentasjon av fakta – inklusive alvorlige beskyldninger om kriminalitet – gjentatte ganger og åpenbart har vært mangelfull.
For eksempel, da Kennedy i en utgave av Rolling Stone i 2006 hevdet at presidentvalget i 2004 var stjålet, beskyldte han det republikanske partiet for «fullstendig svindel» og for å ha brukt «et stort arsenal av ulovlige og uetiske taktikker for å manipulere valget», spesielt i den avgjørende swingstaten Ohio. RFK Jr.’s utsagn ble vurdert av U.S. News & World Report, Cleveland Magazine og Salon.com. Deres konklusjon lød derimot: «Valgfusk er en alvorlig føderal forbrytelse, noe det republikanske partiet ikke er ansvarlig for.»
Også Farhad Manjoo skrev om saken: «Jeg saumfarte artikkelen hans i Rolling Stone for å se etter stoff som kunne lene seg til en eller annen bokhistorie, eller etter et interessant statistisk faktum eller en teori som endelig ville bevise at George W. Bush ikke var den ekte valgvinneren. Men her er jo ingenting nytt… Hvis du virkelig setter deg inn i Kennedys artikkel, vær da forberedt på å kjempe deg gjennom utallige tolkningsfeil og hans bevisste utelatelse av vesentlige faktabiter.»
I 2003 publiserte Kennedy en lang artikkel i Atlantic om den drapstiltalte fetteren Michael Skakel. Sistnevnte pådro seg tiltale etter at han brutalt slo tenåringen Martha Moxley til døden med en golfkølle i Moxley i Greenwich i delstaten Connecticut. Kennedy beskrev tiltalen som et karakterdrap av media og som et justismord av rettsvesenet. Kennedy sa at delstatens aktorat ville ha hatt en sterkere sak mot en mentalt syk vagabond. I sin bok Framed: Why Michael Skakel Spent Over a Decade in Prison for a Murder He Didn’t Commit (Klandret: Hvorfor Michael Skakel var fengslet i over et tiår for et drap han ikke hadde begått) fra 2016, la Kennedy skylda på to andre menn (en mørkhudet og en av blandingsrase) for drapet. Disse mennene var tenåringer fra Lower Manhattan på besøk fordi de var besatt av Moxleys «vakre blonde hår» og derfor bestemte seg for å slå seg løs på henne.
«Det fins ikke noe mer ødeleggende enn å bli kalt for en drapsperson.» sa en av dem til reporter Leonard Levitt i 2016, som har dekket saken omfattende. «Jeg holder gardinene trukket for slik at folk ikke kan se inn. Jeg kan ikke sitte ute i hagen. Min kone blir fysisk syk hver gang emnet dukker opp igjen. Jeg orker ikke å være i nærheten av noen med et kamera.» I et tilsvar sa RFK: «La dem bare saksøke meg.» Levitt selv konkluderte i sin detaljerte slakting av Framed følgende: «Hvor står skrevet at en privilegert person med et kjent navn får lov til å skrive løgner om uskyldige personer uten at det får konsekvenser?»
Kennedys tendens til å omfavne fantasifulle forklaringer på tilsynelatende allerede godt evaluerte hendelser gjelder også drapet på sin far. Han tror ikke at Sirhan Sirhan var drapsmannen (noe som irriterer resten av Kennedy-familien). Dette til tross for at den palestinske kommunisten gjennom flere år har erkjent straffeskyld og har uttrykt anger, også overfor Kennedy selv. (Bobby Jr. tror at den avdødde Thane Eugene Cesar var gjerningsmannen, en høyrelent, formodentlig rasistisk, innleid livvakt som Kennedy i Tablet påsto jobbet for den amerikanske etterretningstjenesten CIA).
Det som er typisk ved retorikken til RFKs forsiktige nye fangruppe på høyresiden er at de reduserer kritikerne til anti-vaksinemotstandere som hater hvordan han har gått i strupen til deres elskede
nedstengingsliberalisme. Dette har bl.a. Daniel J. Flynn fra The American Spectator lagt merke til:
«Journalister som representerer grupper med de tetteste tilknytningene til Bidens regjering ser på RFKs idealistiske kandidatur som en seriøs trussel, og de handler deretter. I overskrifter har han blitt forvandlet fra en vanlig man til en «vaksinemotstandsaktivist» (CNN) og «vaksinekritiker» (Reuters). Like før hans kunngjøring lød en overskrift i New York Times: «Robert F. Kennedy, som snart skal kunngjøre deltakelse i presidentvalgkampen, sår tvil om vaksiner».
Demokratene beviser i deres overskrifter hvordan deres partikult rundt Kennedy ble til en kult rundt korona.»
Og ja, man skjønne hvorfor en mann som har gitt ut en vaksineskeptisk nonprofit bestselger, «The Real Anthony Fauci: Bill Gates, Big Pharma, and the Global War on Democracy and Public Health«, nettopp beskrives som en «vaksinekritiker» i journalistisk stenografisk ånd. Men som de ovenstående eksemplene viser, de siste 25 åra av livet hans i offentligheten, og hans daglige atferd i valgkampen illustrerer, er Kennedy først og fremst en aktivist som strør rundt seg med overforenklende og ofte pussige påstander om den overveldende onde makta, fra dem han stiller opp mot, uansett hvem de er.
Så selv om det finnes en håndfull overtydelige ulike grunner for hvorfor Fox News bestemte å skille lag med Tucker Carlson, fant RFK fort den ekte forklaringen. Dette tvitret han: «Fox sparket @TuckerCarlson fem dager etter han gikk over streken ved å anerkjenne at fjernsynsnettverkene fremmet en ineffektiv vaksine for å gjøre farmaindustriens annonsører glade. Carlsons fabelaktig modige monolog 19. april brøt fjernsynets to største regler: Tucker fortalte sannheten om hvordan grådige annonsører fra farmaindustrien utøver kontroll på TV-nyheters innhold og han tok et oppgjør med lydige nyhetsopplesere som har vært med på å promotere sprøyter de visste var dødelige og unyttige.»
Robert Kennedys kandidatur er allerede mer seriøs enn kandidaturene til eks-presidenten Donald Trump og hans liksom-utfordrere Bill Weld, Mark Sanford og Joe Walsh fra 2020. I to nylige nasjonsdekkende meningsmålinger, nådde RFK Jr. 20 prosent i sammenlagt oppslutning, foran den ukonvensjonelle kandidaten Marianne Williamson som klarte å oppnå (for henne) oppsiktsvekkende 8,5 prosent. Selvsagt har sittende president Joe Biden i mindre grad klart å beholde velgermassen i sitt parti enn det Trump har klart. Mest sannsynlig har det gjenkjennelige etternavnet vært Kennedy til gagn.
Jeg er en person som er rabiat i favør av mer politisk konkurranse, og jeg er oppstemt av å se at Gamle Joe ikke får presidentskapet uten kamp. Likevel ville det trengs mer enn halvt om halvt enighet i noen politiske spørsmål før jeg blir begeistret for noen som en gang har ment at det er greit besvare politisk ytring med fengsling.
Artikkelen er oversatt til norsk av Henning Van Duffel. Artikkel er gjengitt med tillatelse fra Reason.com. Reason er ikke ansvarlig for oversettelsen.
