Kommentar

Liberalistene – opp fra sumpen

Nå som valget er overstått og resultatene er i boks kan et lite parti som ikke har blitt noe større ha godt av å reflektere over resultatene og å forberede strategien for neste valg. I skrivende stund ser det ut som om samlet oppslutning blir 0,2% med et helt prosentpoeng i tre kommuner – skrevet etter å ha kommet hjem fra Liberalistenes valgvake.

Bra og ikke fullt så bra

Liberalistene har en sterk ideologisk plattform, men kom sent på banen. Mange av sakene ble delt av andre små partier og «høyrepartier», noe som gjorde det vanskelig å vise velgerne Liberalistenes profil.

Liberalistenes budskap

Liberalister har typisk to måter å se verden på og derved to måter å argumentere for sitt syn på:

  1. Hva som er rett – fred, kjærlighet og frihet
  2. Hva som er praktisk, lønnsomt eller fordelaktig

For å få dette til å fly tror jeg at Liberalistene trenger sitt STORE NARRATIV. Hva er Liberalistenes historie om Norge? Historien må dekke viktige utviklingstrekk og spesielle trekk ved det norske samfunnet. Dette kan inkludere: Oljefondet og mulighetene det gir, eldrebølgen og utfordringene. Nye holdninger til «nye» rusmidler, nye holdninger til familie og kjønn. Her er mitt forsøk på et liberalistisk narrativ:

Liberalistene mener at alle mennesker er født ulike og med de samme individuelle rettighetene. Samfunnet er preget av samarbeid mellom individer, men også konflikt. For å håndtere konflikt legger liberalistene til grunn ikke-aggresjonsprinsippet – du skal ikke krenke andres rettigheter. 

Norge i dag har både muligheter og utfordringer. En særlig mulighet ligger i Oljefondet. I skrivende stund er dette verdt så mye at handlingsregelen, med tre prosent uttak, ville gi hver nordmann 82 663,29 kroner per år. Dersom vi bare ser på antallet voksne innbyggere kommer vi over hundre tusen kroner i året. I dag tas disse verdiene ut i form av offentlige tjenester. I fremtiden kan disse verdiene tas ut direkte eller i form av lavere skatter. Fruktbarheten i befolkningen er høyere enn i mange andre europeiske land, noe som gjør at befolkningsaldringen går langsommere her. Befolkningen er relativt godt utdannet. Landet er rikt på naturressurser, særlig målt per innbygger. Det er få konflikter i befolkningen langs vanlige skillelinjer: region, etnisitet, språk, religion eller ideologi.  

Utfordringene står også i kø: oljeinntektene vil før eller siden avta. Befolkningen er aldrende, og får dermed også svakere helse. Veksten i norsk økonomi er avtagende. Store verdier er bundet opp i det offentlige. Arbeidslivet er fullt av bullshit-jobs. Skattenivået gjør det vanskelig å oppnå økonomisk uavhengighet. Det er en sammenblanding av offentlige og private interesser i et kompiskapitalistisk system som skaper en tilkarringsøkonomi. Det offentlige har hatt mye penger å rutte med og brukt penger slik at økt pengebruk er påkrevet i fremtiden – altså en skralleeffekt.

Sett fra perspektivet til en tilfeldig person som bor i Norge er det norske samfunnet svært konformt. Du starter livet på et offentlig sykehus, du går på kontroll i det offentlige helsevesenet, du begynner i den offentlige skolen, du ser på offentlig TV og hører offentlig radio, du tar en utdannelse på en offentlig høyskole, du får en jobb i kommunen, du blir med i fagforeningen og får kontingenten, for det meste, betalt gjennom en skattesubsidie. Det meste av hva du tjener forsvinner i ulike former for skatt og avgifter. Du må henge i stroppen så lenge helsa holder.

Utfordringen er å smi disse tingene om i lett tilgjengelige narrativer.

Hva er vanskelig med Liberalistenes narrativ?

Enhver radikal bevegelse med en radikal ideologi vil møte motstand. Hvordan skal ting fungere annerledes i fremtiden enn de gjør i dag?  Liberalister kan gjerne bli møtt med innvendinger som:

  • Da blir det ingen kultur
  • Da blir det ikke noe helsevesen
  • Da blir det ikke noen utdannelse
  • Da blir nesten alle jobber borte
  • Da blir samfunnet preget av vold, prostitusjon og narkotikamisbruk
  • Da blir det ulikhet
  • Da vil kapitalistene utbytte arbeiderne og lure kundene til å betale for mye
  • Det blir ikke flere bønder
  • Distriktene tømmes for folk
  • Naturen blir ødelagt av forurensning
  • Folk vil komme til å ta seg til rette
  • Landet vil oversvømmes av utlendinger
  • Det er bare rike som kan få hjelp hvis de sliter psykisk
  • Syke mennesker tvinges til å jobbe
  • Kriminelle kan ikke sperres inne fordi alt er lov
  • Priser kan gå opp

Hva må vi gjøre?

La oss gripe dette an helt annerledes og spørre: hvilket fortrinn har et lite prinsipp-bevisst parti?

Først og fremst – et lite parti behøver ikke å gjøre alle til lags. Det er lov å si at – nei, det blir ikke pengeoverføringer til selskaper. Det er lettere å si at alle mennesker er ulike – ingen er likere enn andre. Du kan si at du kan ikke leve på naboens regning, eller dine interesser trumfer ikke andres interesserDu er ikke en minoritet, du er en person som alle andre.

Dernest – Liberalistene kan be hver og en av oss om å ta ansvar for eget liv. Hva mer kan Liberalistene be dem som har nytt godt av de mulighetene som det norske samfunnet gir om å gi tilbake, enten materielt eller ved deltagelse i sivilsamfunnet. 

Endelig – kan liberalistene være den rensende ild som forenkler og liberaliserer samfunnet. Som fjerner forbud og reguleringer – sletter lover. Herunder en økonomisk politikk som skaper velstand og vekst gjennom å fjerne skatte-kiler, livsforlengende behandling av ulønnsomme virksomheter og regelrette subsidier, eller annen støtte. Et parti som slipper den kreative destruksjonen løs.

Det kunne kanskje smis til en vinner-historie? Ofte er vi begrenset av vår forståelse av hvordan ting er. Jeg vil gjerne ha deg med på en sammenligning, som jeg synes gir mening: hvis vi ser hvordan en AI-kan fortolke data feilaktig kan vi kaste et nytt lys over hvordan noe er. For å lage en annen virkelighet er det en fordel å kunne forestille seg en annen verden. Sjekk ut dette – dette er sprøyt-output fra Chat GPT som var svaret på spørsmålet: Fortell meg om regjeringen Hornsrud?

The Hornsrud government was a Norwegian government that served from March to June 2020. It was led by Prime Minister Jon Georg Dale, who belonged to the Progress Party. The government was a minority government, with support from the Christian Democrats and the Liberal Party.

The government was formed following the collapse of the previous government, led by Prime Minister Erna Solberg of the Conservative Party, after the Progress Party withdrew its support. The Hornsrud government faced a number of challenges, including the ongoing COVID-19 pandemic and the economic downturn that it caused. It was also faced with a number of controversial issues, such as immigration and the environment.

The Hornsrud government was in office for a relatively short period of time, and was succeeded by the Solberg II government in June 2020.

Chat GPT, Januar 2023.

Virkeligheten kan gjøres annerledes enn slik den ser ut i dag – på en planet nesten akkurat som denne i en galakse langt fikk Liberalistene der 36,9% i kommunevalget..

Mest lest

Arrangementer