Når liberalister skal presentere politikken sin ender det gjerne med at trygge saker som skattekutt og åpningstider blir hele historien. Saker som ikke skiller seg merkbart fra hva «høyrepartier» fronter. Legaliseringssaken får riktignok konkurranse fra Venstre, men det er rikelig rom til å markere et ståsted som er mer liberalt. Kanskje også i uvante retninger.
Over de siste årene har nordmenns holdninger til rus forandret seg. Utradisjonelle rusmidler blir ikke demonisert like mye som de engang ble, og ønsket om en rusreform, avkriminalisering og legalisering finner støtte i nye politiske kretser. Generell legalisering er derimot fortsatt et radikalt standpunkt.
Selveierskap og individuelle rettigheter er ikke den vinklingen som jeg vil ta opp her. Snarere vil jeg ta opp en praktisk vinkling til legalisering. Perspektivet mitt vil være hva som kan inngå i et liberalt stortingsvalg-program i forkant av neste valg. I et slikt praktisk perspektiv er det interessant på vurdere hva som skjer i andre europeiske land.
Tysk cannabis-legalisering later til å basere seg på cannabis-klubber. Spania har også lagt seg på en cannabis-klubb løsning i tillegg til å tillate medisinsk cannabis. Cannabisklubber er en fin tilnærming til generell legalisering også i Norge. Det er lett å selge narrativet om at hvis du lager dyrke- og røyke-klubber der bare medlemmer kan dyrke og kjøpe, så vil det ikke være noen finansiering av narko-karteller, rekrutteringen er begrenset og vi må regne med at produktene både vil være av god kvalitet og relativt lite konsentrerte. Disse momentene gjør kamelen lettere å svelge for motstanderne.
Bønder kan også komme bedre ut med legalisering, og ikke bare av cannabis. Se for deg at bønder kan ha gårdsutsalg, ikke bare av hamp, men av vin, psykedelisk sopp og fruktbrennevin. Kanskje kan til og med rå melk kunne selges fra gårdsutsalg. Dette kan gi en ny giv i distriktene. En giv som ikke krever subsidiere eller en eller annen form for importvern.
En slik politikk med legalisering av gårdssalg vil være en utfordring sett i lys av EØS-avtalen. En frihandelsavtale krever at partene har like konkurransevilkår og å kreve at utenlandske vinprodusenter bare kan selge på polet, mens innlendinger kan selge fra gården er et problem. Et problem som kan tas opp i EU-retten, noe svenskene ser ut til å være åpne for. Kanskje ryker vinmonopolet, men hva er problemet med det?
Over til virkeligheten – hva svarer politikere på hva deres rus-politikk er:
