Kommentar

Dyrerettigheter

Har dyr rettigheter? Altså – på samme måte som mennesker har det? Liberalister har et militant forhold til menneskerettigheter, men hvordan står det til med synet på dyrerettigheter?

Det er forskjell på mennesker og dyr, i alle fall fra en menneskelig perspektiv, men det kan være problematisk å si hvilke moralske rammer dette gir menneskers behandling av ikke-menneskelige dyr. Rettigheter skal her forstås helt pragmatisk som hvordan er det greit å behandle dyr, altså ikke noen grensesprengende vinklinger à la Peter Singer1. «Dyr» skal her i første rekke bety husdyr.

lilla dyr
Dyr har også rettigheter.

Et sentralt spørsmål er: i hvilken grad og under hvilke omstendigheter, om noen, kan mennesker bevisst påføre dyr lidelser og død?

En annen praktisk problemstilling kan være: Er det riktig å subsidiere kjøtt- og melkeproduksjon slik at dyr lider unødvendig? I praksis en subsidiering av lidelse.

La oss gå til filosofien

Ikke en en hvilkensomhelst filosof, men Robert Nozick, en filosof som har bidratt til liberalistisk tenkning2. I hans banebrytende bok Anarchy State and Utopia3 diskuteres blant annet forholdet mellom menneskerettigheter og dyrs rettigheter. Generelt opererer han med en forestilling om at folk tilpasser seg som ved en optimeringsalgoritme, men at rettigheter kommer inn som bibetingelser, eller beskrankninger til denne optimeringen. Optimereren får ikke bryte bibetingelsen, altså rettighetene.

Særlig drøfter Nozick hva han kaller den liberalistiske beskrankningen, som først virker litt abstrakt, men som han mener kan dekkes av et Mill’sk ikke-aggresjons-prinsipp4. Prinsippet sier at du ikke har rett til å krenke andres rettigheter, på norsk også formulert som: min frihet stanser der din begynner.

Robert Nozick (1938-2002)

Hva så med dyrene?

Nozick drøfter kriterier for å lage hierarkier mellom arter. Dette skal vi la ligge, og bare drøfte en modell for ulik etisk vurdering av mennesker og dyr. For mennesker trekker Nozick på Kants prinsipp om at mennesker alltid må være et mål i seg selv, og aldri bare et middel. Nozick kaller dette kantianisme for mennesker. Dyr kan være et middel for mennesker. Når det er sagt, så ville det være bedre om dyr har det så godt som mulig. Nozick kaller dette utilitarisme for dyr. Dette er altså en situasjon der noen dyr er likere enn andre.

Mennesker kan ikke ofres til fordel for noen andre, men dyr kan ofres til fordel for mennesker eller andre dyr. Dyrs rettigheter er derfor ikke de samme som mennesker rettigheter, og teller ikke nødvendigvis like mye. Hvis mennesker ikke kan ofres, vil det i så fall si at de ikke kan straffes for brudd på lover om dyrevelferd? Mennesker kan spise dyr, men bør vi?5

Though I should say that in my view the extra benefits Americans today can gain from eating animals do not justify doing it. So we shouldn’t.

Robert Nozick

Dyrs rettigheter

Dyrs rettigheter er dermed viktige for (noen) liberalister. Betydningen av dyrs rettigheter ligger først og fremst i dyrevelferden. Det vil være en fordel om bønder som driver dyrehold kan samarbeide om å fremme dyrevelferd og drive bransje-selv-kontroll.

I Norge i dag skjer det en omfattende subsidiering av dyrehold i landbruket. Tidvis kommer det nyheter i media om at lagre av kjøtt, egg eller melk må destrueres fordi det ikke finnes tilstrekkelig etterspørsel (til monopolistenes priser). Er dette en etisk forsvarlig måte å drive landbruk på?

Vi kan i det minste fastslå at liberalister gjerne kan være opptatt av dyrevelferd uten å måtte karakteriseres som bløthjertede liberalister.

  1. Her er et nylig eksempel fra Subjekt, dessverre bak betalingsmur. ↩︎
  2. Jeg opplever i Nozick som akademisk filosof fremfor en liberalistisk filosof. Jeg vil imidlertid benytte anledningen til å henvise til denne tilbakevisningen av påstanden om at Nozick skulle ha snudd liberalismen ryggen på sine relativt gamle dager. Nozick gikk bort altfor tidlig, på høyden av sin intellektuelle kraft. ↩︎
  3. Teksten kan finnes i fulltekst her. ↩︎
  4. Ikkeaggresjonsprinsippet, som kan parafraseres som: «ikke krenk andres rettigheter», virker opplagt, men kan også problematiseres, i likhet med det meste annet, se eksempelvis: https://youtu.be/_wvKokophLE?si=ntLO4QiLPj5If6P0 ↩︎
  5. Etter å ha lest Nozick som en langt yngre mann la jeg meg på en linje med å unngå å spise kjøtt fra tam-dyr. Det gikk over etterhvert. ↩︎

Mest lest

Arrangementer