Transplantasjoner redder liv, men hvor kommer organene fra? Vil et marked i menneskelige organer føre til organtyverier eller til at flere mennesker får behandling? Hva betyr liberalisters forestilling om selveierskap for holdningen til organ-markeder?
Gary Becker, den «Nobelpris»-vinnende økonomen, gikk i artikkelen: «Introducing Incentives in the market for live and cadaveric organ donations» inn for etableringen av markeder for menneskelige organer. Den åpenbare begrunnelsen er å incentivere organdonasjoner. Forslaget er også et nytt perspektiv på Beckers begrep: humankapital.
![Organer en vare?](https://i0.wp.com/www.liberaleren.no/wordpress/wp-content/uploads/IMG_8745.jpeg?resize=750%2C422&ssl=1)
Problemstillingen har nylig fått oppmerksomhet i media, fordi Argentinas president, Javier Milei, hadde etableringen av organ-markeder i programmet i forkant av årets valgkamp. Ideen fikk mange til å reagere, noe som ikke er rart hvis man har sett krim- og actionfilmer. I sjangeren er drap motivert i organtyveri en gjenganger.
![](https://i0.wp.com/www.liberaleren.no/wordpress/wp-content/uploads/Javier_Milei_VIVA22_cropped.jpg?resize=750%2C947&ssl=1)
Bruk av organer fra døde mennesker som har gitt sitt samtykke er neppe særlig kontroversielt. Om noe kan det være kontroversielt at et samtykke er påkrevet. Et samtykke-krav vil være i tråd med forestillingen om selveierskap.
Hva så med organdonasjon fra levende mennesker? Forestillingen om selveierskap peker i retning av at dette er i orden, også donasjon mot betaling. Jeg vil trekke parallellen til vurderinger av aktiv dødshjelp. Hvis du eier deg selv, har du både rett til å avslutte livet og å selge deler av kroppen din.
![Marked for organer?](https://i0.wp.com/www.liberaleren.no/wordpress/wp-content/uploads/DALL·E-2023-11-25-15.37.58.png?resize=750%2C750&ssl=1)
Så har vi alle praktiske hensyn: kan vi vite om donorer er beslutnings-kompetente. Eksempelvis: kan vi vite om de er psykisk friske? Tilsvarende: kan vi vite om en donor ikke er utsatt for utilbørlig press?
For å fortsette parallellen til aktiv dødshjelp. Det er prinsipielt umulig å kjenne svaret på disse spørsmålene. Det er imidlertid mulig å ha en medisinsk-etisk forsvarlig prosess frem mot organdonasjon fra et levende og friskt menneske.
Når det er sagt – tror du på selveierskap, så bør det i prinsippet være mulig å selge nyren din på Finn.no.