Kommentar

«Fuck alle homser»

La meg bare presisere at dette er et sitat. Denne artikkelen handler ikke om homser, men om ytringsfrihet og lovverket som regulerer ytringsfriheten. Den handler også om hvordan samfunnet med fordel kan basere seg på uformell sosial kontroll fremfor straff.

En domsavsigelse tidligere i år dømte en mann for hatefulle ytringer, blant annet for utsagnet i overskriften. Jeg bet merke i denne dommen fordi jeg synes at den eksemplifiserer flere prinsipielt interessante sider ved dagens Norge.

Skrikende mann på coffein
En sen nattetime i Universitetsgaten.

Jeg var ikke selv tilstede, men dette ser ut til å ha skjedd: Omtrent på denne tiden i fjor stod en mann i Universitetsgaten midt på natten og ropte ukvemsord med referanse til homofile, men ikke rettet mot bestemte personer. Det er lett å se for seg en ung mann som har fått for mye å drikke og som har behov for å rope noen tabuord. Dommen inneholder også et element av vold mot offentlig tjenestemann, så mannen var nok litt umedgjørlig. Det siste er nok i betydelig grad medvirkende til at mannen fikk en ubetinget dom.

Det er ingen konkret fornærmet i saken. Ytringene ble ropt ut i det offentlige rom. Det var natt til lørdag i Oslo sentrum, og var derfor flere ukjente og tilfeldige personer til stede.

Politiadvokat Anders Lafton Briskodden

Det virker som om «vår mann» har gaulet midt på natten i Oslo sentrum. Han blir imidlertid ikke bortvist for ordensforstyrrelse, men motvillig innbragt for å ha begått hatkriminalitet ved å ytre hatefulle ytringer. Det som plager meg med denne historien er at det høres ut som om det er en ung mann som bare burde bli fortalt at det er på tide å gå hjem og legge seg. Det plager meg også at det ikke er noen fornærmet i saken. Hvis man så lyster, skal det være forbudt på stå alene på Galdhøpiggen og rope ukvemsord mot stjernene?

Når det gjelder ytringene om at homofili er en skam og at det er ekkelt, sies det i dommen at disse isolert sett ikke er straffbare, men at de likevel rammes av straffeloven § 185 i den konkrete situasjonen når de tolkes sammen med de øvrige ytringene.

Tingrettens dom

Dernest plager det meg at ytringer som er lovlige blir ulovlige fordi de er uttalt i en sammenheng sammen med uttrykk som «jeg hater homser». Det siste er jo språklig sett åpenbart, nærmest ved definisjon, en hatefull ytring, men er alt hat straffbart? Bør følelser forbys? Er det forbud å hate?

Endelig plager det meg at det er mange som kan være gjenstand for negative følelser. For å ta det spontane mediebildet, så virker det som om det eksisterer fordommer mot ikke-vestlige innvandrere med lav utdannelse, arbeiderparti politikere og folk som står i matkø for å kunne bruken pengene sine på andre ting. Det skal bli interessant å se om omtalen av israelere vil utløse straffelovens §185. Det er mange grupper som kan utløse negative følelser. Hvis du tenker over det så finnes det mye hatprat i verden hvis utsagn som «fuck …» kvalifiserer. Hvis myndighetene skulle bli nidkjære i å forfølge brudd på §185, så vil de få det travelt.

Nå er det klart at denne historien er en historie om en fyr som ikke visste å oppføre seg. Det er en klart normbrytende adferd. Mannen var sikkert en plage for andre og utsagnene vitner om dårlig smak. Når det er sagt – det går an å si ifra når noen ikke kan oppføre seg.

I min bok viser denne historien at straffelovens §185 må gå – stryk hele paragrafen fra straffeloven. Ta med neste paragraf også, og språkloven og brukthandelloven og …

Viktigst: jeg mener at denne historien minner oss på at mange mennesker straffes i vårt samfunn, eller sanksjoneres på annet vis. Selv uten at de har forgrepet seg på en annen person eller en annen persons eiendom. Dette har å gjøre med at vi stadig regulerer mer, vi overvåker mer og vi legger ansvaret for sosial kontroll på staten, heller enn på borgerne.

Denne siste bruker et norsk eksempel, for den som synes at dette er interessant.

Mest lest

Arrangementer

  • Ingen arrangementer