Før julaften var jeg en tur på Vinmonopolet for å handle inn akevitt og vin til juleselskap. Vanligvis handler jeg alkohol på Colorline, i Sverige eller Danmark da prisene og åpningstidene er bedre og personalet mer avslappet, men i år traff tidsklemma hardt.
Jeg fikk raskt en påminnelse om hvorfor jeg sjeldent handler på Vinmonopolet, for møter man på en av butikkens alvorspregede generaler så oppleves veiledningen og handelen nærmest som et kjøp av ulovlige massedestruksjonsvåpen. Man går tross alt til innkjøp av Satans dråper må vite, og alt salg og konsum må foregå med ekstrem aktsomhet og helst litt lavstemthet slik at kunden ikke faller for fristelsen av å drikke seg snydens og ende opp som en tapt bedrukken sjel i byens rennesteiner til døden en dag innhenter en.
Satt litt på spissen, så er dette Statens forestilling om alkoholens kraft og generelt andre rusmidler enn koffein og nikotin på gjennomsnittet i befolkningen. Vinmonopolet er en forlengelse av Statens rusholdninger, og Vinmonopolet gjør derfor jobben sin når de selger rusdrikk med steinansikt i stive antrekk.
Men hvor godt står egentlig Statens 100 år gamle rusholdninger seg mot voksnes rusholdninger i 2023? Salget av uregulerte produkter med alkoholtema kan gi en pekepinn ettersom de følger vanlig balanse mellom tilbud og etterspørsel. I går var jeg på Christiania Glassmagasin hvor det av alle ting ble solgt dørmatter med forskjellige design. En dørmatte hadde et alkoholpositivt budskap og var nesten helt utsolgt. De andre dørmattene var det mange igjen av.
Hvis du har en vennekrets med et normalt forhold til alkohol i 2023, så overrasker det deg neppe at folk synes det er greit å tulle med et raust og romslig alkoholforbruk. Hadde du derimot hatt på deg Statens politisk korrekte briller da du så dørmatta ovenfor, så ville du antakelig blitt dypt krenket og tenkt at de som kjøper en slik dørmatte lider av alkoholisme og ødelegger forholdet til familie og venner ved å presse dem for alkohol. En rimelig fundamentalistisk og lite moderne tolkning.
Det finnes både liberale og konservative tilhengere av Vinmonopolet, og grunnen til det er at det finnes liberale argumenter for Vinmonopolet slik som at de forhandler gode priser og har et godt utvalg selv i grisgrente strøk. Begge deler er sant, men er det riktig å forsvare et statlig utsalg som bevisst velger å holde korte åpningstider og fører en ruskonservativ moral fra forrige århundre i møte med kundene sine, kun fordi de klarer å forhandle gode priser på fin vin? Det virker litt tynt.
Til alle vinelskere kan jeg anbefale appen Vivino som fint erstatter veiledningen du kan få fra en ansatt på Vinmonopolet. Fordelen er at man kan bruke denne appen til å finne gode viner på uregulerte salgssteder i tax free eller nedover i Europa, hvor prisnivået er lavere (mest grunnet lave/ingen alkoholavgifter) og kvaliteten mer varierende.
Med appen finner jeg alltid gode viner til superpris i utlandet eller på tax free, som også imponerer den mest snobbete og ihugga Vinmonopolentuasiast. Slik som Brunello Di Montalcino til 300kr på Fjordline. Den som sier at dette er en dårlig vin eller høyere pris enn hos Vinmonopolet lyver!
