Under Davos-konferansen sa den argentinske presidenten at nøkkelen til velstand ligger i frimarkedsidealer og kapitalisme.
Argentinas liberalistiske president Javier Milei hyllet frie markeder og advarte politiske ledere mot farene ved kollektivisme i en tale ved Verdens økonomiske forum på onsdag1.
«Vesten er i fare, det er i fare fordi de som angivelig skulle forsvare vestlige verdier har latt seg overvinne av et verdenssyn som–uunngåelig–fører til sosialisme, og følgelig til fattigdom,» sa Milei i åpningen av sin tale i Davos, Sveits, under sitt første besøk i Europa som president.
Milei forklarte at intet land er et bedre eksempel på denne trenden enn Argentina. Fra å være et globalt økonomisk kraftsentrum, har Argentina sunket ned i fattigdom som en konsekvens av utstrakte statlige inngrep i økonomien. To av fem argentinere lever i fattigdom, og inflasjonen er på over 200 prosent.
I sin 23 minutter lange tale argumenterte Milei for at nøkkelen til å utradere fattigdom globalt ligger i å ta til seg frimarkedsidealer og kapitalisme.
«Snarere enn å være årsaken til problemene våre, er frimarkedskapitalisme, som økonomisk system, det eneste verktøyet vi har for å få slutt på sult, fattigdom og nød,» fortsatte han. «De empiriske bevisene er ubestridelige.»
Milei hevdet at kollektivisme straffer næringsdrivende og hemmer innovasjon ved å ødelegge ethvert insentiv «til å produsere bedre varer og bedre tjenester til en bedre pris.» Land som omfavner større økonomisk frihet er åtte ganger mer velstående enn sine undertrykte motstykker, konstaterte Milei.
«Argentina er det empiriske beviset på at – uansett hvor rik du måtte være, eller hvor mye du måtte ha av naturressurser…eller hvor mange gullbarrer du måtte ha i sentralbanken – hvis det innføres tiltak som hemmer markedenes frie funksjon, fri konkurranse, frie prissystemer, hvis handel blir forhindret, hvis privat eiendom blir angrepet, er fattigdom det eneste mulige utfallet,» sa Milei.
Den liberalistiske presidenten understreket at markedssvikt kun kan inntreffe hvis det forekommer statlig tvang, da staten «har et monopol på vold.» Han kritiserte den kollektivistiske tilnærmingen til å ordne opp i et land ved å forkaste frihet og gå inn for mer regulering, som fører til «en nedadgående spiral av reguleringer inntil vi alle er fattigere» og «er avhengige av en byråkrat som sitter på et luksuriøst kontor.»
Siden hans innsettelse 10. desember har den anarko-kapitalistiske presidenten gjennomført tiltak for å motvirke Argentinas historie med kollektivistisk politikk, deriblant en betydelig devaluering av pesoen og en reduksjon i antallet ministre. I desember la Milei frem flere andre reformforslag for Argentinas kongress, som har som mål å drastisk kutte ned på statlig pengebruk og deregulere flere økonomiske sektorer.
Mileis forslag blir for øyeblikket debattert i kongressen, men partiet hans mangler flertall i begge kongressens kamre. Forslagene møter også sterk motstand fra fagforeninger og andre motstandere, som gjør det usikkert om alle Mileis initiativer vil bli gjennomført.
Til tross for intern motstand, har Mileis radikale agenda fått støtte fra eksterne observatører, blant andre Kristalina Georgieva, leder for Det internasjonale pengefondet (IMF). «Den Argentinske økonomien er i så dårlig forfatning at den må røskes opp i. President Milei og hans team gjør nettopp det,» sa hun i et intervju i Davos. Argentina er for øyeblikket IMFs største låntager, med en utestående gjeld på 46 milliarder dollar.
«Vi har kommet hit i dag for å invitere de andre vestlige landene til å vende tilbake til veien til velstand,» fortalte Milei sitt publikum. «Økonomisk frihet, begrenset stat, og ubegrenset respekt for privat eiendom er essensielle elementer for økonomisk vekst. Fenomenet med fattigdom forårsaket av kollektivisme er ikke en fantasi. Ei heller fatalisme. Det er en virkelighet som vi argentinere kjenner meget godt.»
«Ikke gi etter for statens fremmarsj. Staten er ikke løsningen. Staten er selve problemet,» erklærte Milei.
117. januar 2024.
Artikkelen er oversatt av David Oftedal. Artikkel er gjengitt med tillatelse fra Reason.com. Reason er ikke ansvarlig for oversettelsen.
