Kommentar

Skadelige skatter – finanspolitikkutvalgets uttalelse 2024

Finanspolitikkutvalget avgir hvert år en uttalelse om innretningen av norsk finanspolitikk. I år fokuserte utvalget blant annet på skadelige skatter og manglende skattelette.

Finanspolitikkutvalgets årlige uttalelser skal være korte og tematisere ulike sider, hvert år, av norsk finanspolitikk. Finanspolitikken dreier seg i første rekke om statens pengebruk. Jeg kommenterte denne nylig i en artikkel i Liberaleren. Mine forslag er unektelig noe mer radikale enn finanspolitikkutvalgets, men skal jeg legge liberalist-hatten til side og ta på meg økonom-hatten, så kommer utvalget med viktig og riktig innsikt.

Finanspolitikkutvalgets innstilling - pres for fin dep
Prof. Ragnar Torvik presenterer finanspolitikkutvalgets årlige uttalelse.

Utvalget tar opp en rekke temaer. Jeg har merket meg disse:

  • Økte oljeinntekter bør gå til skattelette, ikke bare å blåse opp offentlig pengebruk
  • Økt eksport er ikke et rasjonelt mål – subsidier fører til ineffektivitet
  • Regjeringens skattepolitikk innebærer skadelige skatter
  • Staten skal ikke redde næringslivet hver gang det går dårlig
  • CO2-kompensasjonsordningen må skrotes
  • Konflikt mellom klima-, nærings- og energipolitikk
  • Skattelette kan gi bedre fordeling

Økte offentlige inntekter bør gi økt skattelette

Utvalget peker på at de økte offentlige inntektene ikke bare bør brukes til å finansiere offentlige tjenester og overføringer, men også til å lette skattetrykket i landet. Begrunnelsen er at folk har nytte både av offentlige tjenester og privat konsum, og at det vil oppstå et velferdstap når staten dreier konsumet over i retning av konsum av offentlige tjenester. Vi får med andre ord for mange skipstunneler og for lite egg til frokost.

Et annet moment er at alle skatter fordreier prissignalene som driver økonomien. Jo mer og jo flere skatter, desto større velferdstap fra skattekiler. Videre er pengebruken rettet mot infrastrukturinvesteringer og overføringer. Dette fører til prestisjeprosjekter og manglede tilpasning i nærings- og arbeidsliv. Når store summer av herreløse penger flyter fra det offentlige til privat sektor vil det bli fest for kompiskapitalistene som vet å skaffe seg sin andel.

Figurene under er sakset fra utvalgets rapport. Vi ser her hvordan offentlig pengebruk i Norge drar fra andre lands offentlige pengebruk, målt som andel av BNP. Vi har en større andel offentlige ansatte enn andre land. Vi har et større skattetrykk, også som andel av økonomien som helhet og vi har konsistent vekst i statsbudsjettet.

Offentlige finanser.
Grafer fra finanspolitikkutvalgets årlige rapport: i Norge bruker vi petro inntektene på å blåse opp offentlig sektor ikke folks lommebok.

Målet om økt eksport er ikke rasjonelt

En viktig målsetning for regjeringen, nedfelt i Hurdalsplattformen, er målet om å øke norsk eksport. Når dette er problematisk skyldes det at det offentlige iverksetter en virkemiddelbruk som innebærer subsidiering av eksporterende virksomhet, noe som låser næringsstrukturen fast og hindrer effektiv omstilling. Norge har også stor tilgang til valuta gjennom Oljefondet.

Dette må være drepende for Vestre.

Skadelige skatter

Utvalget fremhever særlig den økte arbeidsgiveravgiften som en skatt på arbeid som vil skade norsk økonomi ved å redusere incentivet til arbeid. Her oppstår det en skattekile ved at ditt utbytte fra å arbeide kan bli lavere enn den samfunnsøkonomiske gevinsten ved ditt arbeid. Dette fører til lavere vekst i økonomien, men kan også redusere skatteinngangen på sikt.

Staten skal ikke redde næringslivet

I Norge har det etablert seg en forventning om at når det er dårlige tider så skal staten redde næringslivet. Dette kan eksemplifiseres med koronastøtte, strømstøtte og CO2-kompensasjon. En slik politikk innebærer overføring av verdier fra skattebetalerne til bedriftseiere som er urimelig. Den forhindrer også normal kreativ destruksjon – det er jo i dårlige tider kreativiteten får spillerom. Endelig åpner det for kompiskapitalsime ved at næringsdrivende innretter virksomheten til å basere seg på tilgang til offentlige penger.

Konflikt mellom ulike politikkområder

Når staten søker å oppnå ulike mål og har en politikk for å subsidiere virksomhet vil kompiskapitalister maskere normal virksomhet som miljøtiltak. Dermed får de tilgang til skattekroner generert ved skadelig skatter. Dette svekker effektivisering og nødvendig omstilling i norsk økonomi. Dermed svekkes også skattegrunnlaget og åpner for flere ødeleggende skatter enn hva som hadde vært mulig alt annet like.

Subsidiemultiplikator: subsidier svekker incentivet til energieffektivisering, som øker behovet for subsidier av effektiviseringen, som gjør det hele veldig ulønnsomt.

CO2 kompensasjonsordningen må skrotes

CO2-kompensasjonsordningen er estimert å koste 76 milliarder kroner over perioden 2021-2030. Like mye som Nansen-programmet. Energipolitikken er innrettet for at norske bedrifter skal ha lave energi-kostnader. Er subsidiering av energi fornuftig når vi har overforbruk av energi? Nei.

Dette er et eksempel på offentlig pengebruk som ikke bidrar til utjevning i inntekt. Tvert imot. Ordningen er ekstremt dyr og subsidiering gir overinvestering i ulønnsom produksjon. Slik det alltid er med subsidier. Fastlåst næringsstruktur hindrer omstilling og vekst. Jo mer strøm du bruker, desto mer penger får du fra staten. Ingen krav til å bruke pengene til å redusere utslipp. Sverige og Danmark har ingen kompensasjon. Konsekvensen er økonomisk tap og økte utslipp. Ordningen har store skadevirkninger for norsk økonomi.

Skattelette kan gi bedre fordeling

Lavere skatt på arbeid gir bedre fordeling og gir økt økonomisk vekst. Mekanismen går gjennom høyere deltagelse i arbeidsmarkedet når arbeidstager beholder en større del av lønnen. Mange som ikke deltar i arbeidsmarkedet er på helserelaterte ytelser og det er mange unge uføre. Andre tiltak kan være arbeidsorientert uføretrygd, som eksempelvis kunne fungert som lavere arbeidsgiveravgift ved ansettelse av delvis uføre. En ordning med arbeidsfradrag kan incentivere til å komme tilbake til arbeidsmarkedet. Det betyr at for en viss inntekt er trygden skjermet, slik at det er lønnsomt å jobbe litt, og kanskje finne ut at man kan arbeide mer. Dagens marginalskatt inklusive arbeidsgiveravgift kan komme opp i 55,8%.

Øvrig

Ubenyttede tapsavsetninger fra Eksfin inntektsføres. Foreslår å bytte ut dagens handlingsregel med en kontantstrømregel. Selv har jeg mer tro på en regel for økning i offentlige utgifter.

Endelig – utvalget peker på at det høye skattetrykket i Norge innebærer skade på økonomien. Det er også interessant å merke seg at regjeringen faktisk får gode råd.

Presentasjonen kan sees her.

Mest lest

Arrangementer

  • Ingen arrangementer