… eller kanskje mer presist: Oljefondet lekker. Dynamikk knyttet til handlingsregelen og utviklingen i valutakursen kan ha negative konsekvenser for folk i Norge. Denne kommentaren søker å belyse disse mekanismene.
Vi kjenner alle historien: oljeinntekter går inn på Oljefondet og tre prosent av fondet brukes, ihht handlingsregelen, som inntekt på statsbudsjettet. På denne måten skal permanentinntekten fra petroleumsformuen komme nålevende og fremtidige nordmenn til gode.
Hva er et oljefond?
Hva er egentlig et oljefond? Fondet ligner ganske mye på en valutareserve som kan finansiere et underskudd på handelsbalansen (eller driftsbalansen overfor utlandet, som også inneholder rente- og stønadsbalansen, men la oss bare si handelsbalansen for å gjøre det enkelt). En måte å tenke på fondet på er derfor at det glatter overskudd og underskudd på handelsbalansen. Mens vi er en oljeeksporterende nasjon har vi store overskudd som avleirer seg på fondet og kan betale for underskudd i fremtiden. Tanken er at balanse er bra, men at spesielle forhold – altså store petroleumsinntekter – gjør det riktig å avvike fra en balansert handelsbalanse.
På denne måten kan fordringer på utlandet gi folk reelle goder som fransk ost uten å måtte gi noe tilbake i fremtiden, siden vi allerede har gitt fra oss olje og gass. Koblingen mot import og eksport reiser et nytt spørsmål:
Hva med valutakursen?
… og hva med handlingsregelen? Hvis vi holder på tanken om den franske osten, så er vi i følgende situasjon: hvis kronekursen svekker seg, så kan ikke fondet betale for mer fransk ost. Du blir fattigere fordi du må betale flere kroner for osten, mens Vedum blir rikere fordi handlingsregelen sier at han nå har flere kroner å fordele på satsbudsjettet. Staten blir rikere, du blir fattigere og som land blir vi kollektivt fattigere fordi vi kan kjøpe færre oster enn før.
Det er rart.
Enter Modern Monetary Theory
En retning innen faget makroøkonomi kalt Modern Monetary Theory, av enkelte bare kalt sosialisme, hevder at en stat med en egen valuta kan trykke så mye penger den vil, og så lenge den bare beskatter befolkningen hardt nok slik at pengemengden ikke eksporterer.
Dette ser jo ut til å fungere i Norge. Vedum bruker mer penger enn andre finansministere og inflasjonen er omtrent som i nabolandene. Riktignok påvirker noe av pengebruken offisiell statistikk, slik at inflasjonstallene ser bedre ut enn hva de ellers ville ha gjort. Eks.: strømstøtte trekker ned inflasjonstallene.
På sett og vis gir dette mening: staten bruker kroner fra den den ene hånden, men inndrar dem med den andre. Da øker ikke pengemengden, men staten blir rikere og du blir fattigere. Men…
Det var det med valutaen
Vi ser av figuren over at kronen har svekket seg jevnt og trutt siden 2012. Det er lenge og det er mye. Pengene rekker ikke like langt for kjøp av utenlandsproduserte varer og tjenester. Dette merkes best når du er på ferie i utlandet, selv om det er viktigere hva du betaler for de franske ostene i butikken.
Dette er ikke en økonomisk fagartikkel. Til det forstår jeg mekanismene som er i spill for dårlig, men i tråd med tankegangen på min alma mater, Norges Handelshøyskole, så er det viktigste med økonomisk teori å bygge økonomisk intuisjon.
Svekket kronekurs har altså gitt økt oljepengebruk. Det kan virke som om økt oljepengebruk derimot slår ut i valutamarkedet. Altså noe i retning av: tilliten til norsk økonomi svekkes når staten gjør seg selv rikere og folk fattigere. Dette kan være rimelig hvis det resulterer i svakere produktivitetsvekst og færre produktive investeringer. Vi kan med andre ord stå overfor en negativ spiral:
svakere krone -> mer bruk av oljepenger -> svakere krone -> mer bruk av oljepenger -> svakere …
Dette skaper også følgefeil: Når stadig mer av nasjonalintekten fordeles av det offentlige, og stadig mindre forbrukes av innbyggerne, så bestemmer ikke folk sitt eget konsum. Det er på ingen måte sikkert at du ville brukt pengene på samme måte som Vedum gjør på dine vegne. Dette innebærer en særlig form for sløsing som ikke er så lett å måle i kroner og øre rett og slett fordi den handler om ineffektiv bruk av de samme kroner og ører.
For å snu utviklingen mot en stadig økt sløsing og fallende kjøpekraft for folk kan vi bytte ut handlingsregelen med en regel som begrenser veksten i offentlige utgifter.
Til sist – MMT er ikke godt forstått, så det er ikke bare jeg som har problemer med den. Denne kommentaren fra Students for Liberty omhandler teorien, men er heller ikke særlig sterk:
