Jeg har vært liberalist lenge! Jeg er fremdeles svært liberal! Det samme kan man ikke si om en god del av mine gamle liberale venner.
Er det de eller jeg som bommer? Jeg tror mye handler om bekreftelsestendens. Verden er kompleks. Nesten alt kan tolkes på forskjellige måter. Du finner det du leter etter. Det andre handler om hvem du omgås. Du påvirkes av omgivelsene dine. Dine egne ekkokamre.
La meg resonnere over noen tanker jeg har hatt.
Bildet er et typisk bilde av meg fra talerstolen til Det Norske Studentersamfund for drøye 20 år siden. Jeg mener fortsatt at skatt er tyveri.
Jeg er imidlertid ikke like opptatt av det. Merkelig nok. For nå betaler jeg faktisk skatt. Mye skatt. I direkte og indirekte skatter betaler jeg nok mellom 30 og 40 tusen i måneden. Jeg har ikke orket å regne på det. For 25 år sien var jeg student og betalte minimalt i skatt. Men jammen var jeg sint på skatt den gang.
Hva har skjedd? Jeg har truffet de riktige menneskene. Jeg har jevnlig vært blant liberalister, både IRL og gjennom tekst og video. Det har bekreftet mine tanker om at skatt er galt. Det har jevnlig gitt meg eksempler og argumenter for hvorfor skatt er grunnleggende galt. Samtidig så har jeg truffet mennesker som mener andre ting. Ofte. Jevnlig. De er jo ikke onde kjeltringer. Jeg er uenig med dem, men det betyr ikke at de nødvendigvis tar feil. Jeg lever i det norske samfunnet i dag. Jeg er ikke redd for myndighetene. Selv etter at staten har tatt sitt, har jeg til ekstra ost på pizzaen. Samfunnet fungerer ikke så godt som det burde, men det norske samfunnet fungerer ganske bra. Vi lever ikke i et primitivt helvete.
Jeg er ikke så sint som jeg var. Det gjør livet mitt bedre, så er ganske fornøyd med det.
De frafalne
Hva da med mine andre venner? De har forsvunnet i ulike retninger.
Noen har blitt sosialliberale og ganske sosialdemokratiske. De har fått seg et liv og omgås ikke andre liberalister. Det er da behagelig å tilpasse seg det eksisterende i stedet for å forsvare ungdommens prinsipper. Og hvis man lever gode liv, hvorfor ikke? Dette gjelder forresten de fleste som har blitt politisk aktive i de sosialliberale, liberalkonservative eller liberalpopulistiske partiene Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. Altså de sosialdemokratiske partiene på «høyresiden».
De er blitt runde i kantene og tankene og er litt liberale når det passer seg, men med en latent flamme som kanskje kan vende tilbake. For et liberalt samfunn er mulig!
En annen retning er de som ble skremt 11. september 2001, og deres etterfølgere. De ble rammet av en frykt for muslimer. Den har vokst. Leter man etter skumle individer blant enn gruppe på en milliard mennesker, så finner man det. Bekreftelsestendens. De oppmuntrer også hverandre jevnlig, på et ganske lavt intellektuelt nivå, på sosiale medier. Ekkokammer. Noen er moderate, andre er blitt radikalisert. Det første er beklagelig, det andre er trist som faen.
Vi mennesker tenker selvsagt selv også. Det var imidlertid ikke temaet for denne artikkelen. Mange nyanser mangler også. Mange poenger mangler. Dette er en liten artikkel, ikke en bok.
Men bak fasaden er en ting uendret hos meg. Det banker et glødende liberalt hjerte som ønsker en verden med frihet for alle mennesker.
