Et totalt skille mellom kirke og stat bør innebære at Den norske kirke eller eiendomsselskap underlagt organisasjonen får ansvaret for kirkebyggene.
Det er et upopulært standpunkt. Mange kirker regnes som signalbygg som rommer mye mer enn religion. De norske kirkebyggene defineres som kulturhistorisk verdifulle. Det er årsaken til at regjeringen de neste tiårene ønsker å bruke ti milliarder kroner på byggene, i tillegg til de kommunale egenandelene.
Det betyr at mennesker som gir blaffen i gud og Jesus, eller som aldri nyter godt av en kirke, må betale for vedlikehold. Typisk norsk med omfordeling av penger, men rettferdig er det ikke.
I Norge er det mange kirkebygg, gjerne flere i hver kommune. Kirke på hvert nes er vedlikeholdsbomber for utallige kommunebudsjett.
I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen en bevilgning på 100 millioner kroner til kirkebevaringsprosjektet. I 2024 starter kirkebevaringsfondet. I perioden fram til 2054 skal staten bruke 500 millioner kroner årlig og til sammen 10 milliarder kroner på kirkebevaring, ifølge Barne- og familiedepartementet.
I budsjettsammenheng er ikke 10 milliarder kroner en stor andel på 30 år, men det skjer i et land der politikere hele tiden øker bruken av penger fra Statens pensjonsfond utland; populært kalt oljefondet.
Bevaringsprogrammet kommer til å medføre mange lokale debatter de neste årene. Selv om staten bidrar med skattefinansierte penger, må kommuner betale egenandeler. På regjeringen.no ligger fordelingsnøkkelen i programmet.
Kirkebygg
Barne- og familiedepartementet har en side på regjeringen.no om kirkebygg, en side oppdatert i 2021.
Med «kirkebygg» menes alle bygg som i dag har status som kirke, det vil si soknekirke eller kapell som tidligere er godkjent av Kongen eller departementet, eller som er kirke fra gammelt av.
I Norge finnes det om lag 1620 kirkebygg som faller inn under denne definisjonen. 220 av dem er fredet i medhold av kulturminneloven, og i overkant av 750 kirker har status som «listeført» og gitt et særlig vern gjennom forskrift til trossamfunnsloven (Forskrift om forvaltning av kulturhistorisk verdifulle kirker (kirkebyggforskriften)).
Vedlikeholdet av kirkebyggene er eiers ansvar og det er fellesorganet for soknet som har forvaltningsansvaret. Det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker ligger imidlertid til kommuner.
