Amerikanske universiteter får nå merke seg konsekvensen av å tillate offentlig støtte.
«Når staten har makt til å gi alt, har den også makt til å ta alt.»
Dette sitatet kunne vi i årevis lese på baksiden av Ideer om frihet. Dette er en visdom som de fleste glemmer når de ønsker seg goder og enkle penger fra staten.
Universiteter over hele verden er i stor grad helt eller delvis finansiert av det enkelte lands myndigheter. Dette har stor støtte blant de fleste, inkludert professorene på disse universiteter. De liker sin akademiske frihet og vern mot oppsigelser. Tilfeldigvis er de også stort sett positive til mer statlig virksomhet, selv om de diskuterer hvordan staten skal styre mer.
Staten er imidlertid én stor pisk som man fort blir avhengig av. Mens en privat butikk har mange kunder, har man kun en eier når man får alle pengene fra staten. Når man er avhengig av kun den ene, så blir man dens fange. I USA er det jo også privat finansiering, men det merkes likevel at de er en del av statens nett når Trump driver politisk kamp for kontroll over universitetene, deres forskning og vurderinger. Vi kan lese i VG at universiteter med ulovlige protester kan miste støtte og at milliard-støtte til Columbia-universitetet i New York stanses.
Poenget her er ikke å diskutere disse konkrete sakene, men det underliggende poenget. Mange er oppmerksomme på fallgruvene når private støtter forskning. At dette kan gi gale incentiver og påvirke forskningen. Det er lite kritikk mot statlig støtte. Den anses av de fleste som godartet og nøytral. Det er den ikke. Man blir avhengig av den ene kilden. Myndighetene kan styre støtten i den retningen de vil.
Når man har politisk ledelse som man stort sett er enig med, og som i hvert fall ikke blander seg direkte, lever man godt med ekstra penger fra det offentlige. Man er likevel avhengig av statens godvilje, og det er når man får dårligere tider at dette merkes.
Det beste er å holde akademisk frihet helt uavhengig av politiske myndigheter, også økonomisk.
