Rysslands hemliga krig mot Sverige
Patrik Oksanen
Volante 2025
262 s.
Journalisten og forfatteren Patrik Oksanen har skrevet en velskrevet og spennende bok om det moderne russiske trusselbildet mot Sverige og Norden.
Siden Ukraina-krigen startet på nytt den 24. februar 2022 har vi daglig lest om Putin og Russlands fornyede angrep mot en europeisk stat. Vi er midt inne i den USA-ledede fredsprosessen som kan lede hvor som helst med president Trump ved roret, og hans image som en hardhaus kommer til å møte motstand.
Hvordan det kommer til å gå vet vi ikke ennå. En ting som historisk har vært klart er at Russland aldri har veket unna for svake forhandlingspartnere. Snarere har de i disse tilfellene økt presset på motstanderen for å få igjennom viljen sin.
At Putin ønsker en virkelig fred med et uavhengig Ukraina kan vi utelukke allerede nå.
Forfatteren tar i stedet og løfter blikket til den omfattende sikkerhetstrusselen som et aggressivt og ekspansjonistisk Russland innebærer for Sverige med en rekke eksempler. At Russland er en sikkerhetstrussel for både Norden og resten av Europa burde være klart for de fleste betraktere i dag.
I Sverige har vi blitt vant med russiskledede kirker under Moskva-patriarken som tilfeldigvis ligger nærme militære eller strategisk viktige områder. Det har blitt bygget på eiendommer som er kjøpt av russiske statsborgere rundt om i landet.
Det er verdt å merke seg at Moskva-patriarkatet er den eneste kirken i verden som har velsignet atomvåpen og er nært knyttet til Rosatom, det russiske statlige kjernekraftselskapet.
Det er ingen tilfeldighet at russiske interessenter kjøper land. Finland innførte nylig en lov som hindrer russiske statsborgere og selskaper i å kjøpe finsk land. Merkelig nok har en slik lov ennå ikke blitt klubbet igjennom i Sverige, og hvorfor kan man spekulere om.
Det som er til Putins fordel er hvor grundig han og hans russiske medarbeidere har lykkes med både desinformasjon og systematisk infiltrasjon på mange områder, en tradisjonell russisk taktikk siden KGBs storhetstid under sovjetsystemet.
De russiske sikkerhetstjenestene FSB og SVR har på flere måter lykkes i å styre utviklingen i russisk retning uten å egentlig møte så mye motstand når det gjelder. Forfatteren beskriver hvordan Russland systematisk arbeider med fronter og grupperinger som ofte ikke lar seg spore tilbake, og som fremmer et prorussisk narrativ. Et slikt tilfelle var da Sverigedemokraterna (SD) ble infiltrert av en russisk ”journalist”.
Historien om ”journalisten” Egor Putilov (som er et pseudonym) og hans mange bedrifter krever en egen bok. Det hører med til saken at personen i mange år var knyttet til flere interessenter, deriblant Sverigedemokraterna (SD), og til og med lyktes i å få presseakkreditering til riksdagen, tross at han ble vurdert som en klar sikkerhetsrisiko av SÄPO. Dette kom til slutt ut og ble pinlig for deler av SDs ledelse.
SD har foruten sin anti-muslimske holdning vært ett av partiene som internt og eksternt har vært veldig russiskvennlig i sin politikk, og det tok mange år for partiledelsen å engang anerkjenne problemet.
Putins spesielle arbeid med å støtte ulike høyregrupperinger i Europa, der det inngår antisemittiske forestillinger, har gitt godt utslag, for eksempel i både Ungarn og Slovakia.
En viktig sikkerhetstrussel er de strøm- og datakablene som på mystisk vis ble sabotert i Østersjøen. Mistanker ble rettet mot Russland og russiskvennlige skip, den såkalte skyggeflåten, som man i tide og utide har kunnet påtreffe i nærheten av kabelbruddene. Av en eller annen grunn har skip klart å senke ankerne sine ved «et uhell» i nærheten av kritiske ledninger, og dermed ødelagt kabler for millionbeløp. Russland fornekter selvsagt disse handlingene, men alt peker på at de er innblandet i denne formen for hybridkrigføring.
At Russland anser både vesten og NATO som en trussel har man vært veldig tydelige med i ledelsen. Nesten daglig har det russiske regimet pumpet ut propaganda om hvor farlig vesten og NATO er og hvordan russiske interesser trues. Russlands lillebrorkompleks rundt det å ikke bli anerkjent som en stormakt sitter dypt hos dem og har bare økt i omfang med krigen mot Ukraina.
I vesten har økningen i hacking- og DDoS-angrep tiltatt de siste årene. I Sverige har forsøk på inntrenging i både banker og flere større selskaper gitt inntrykk av at en fremmed makt strategisk tester landets ulike sikkerhetsfunksjoner. Forfatteren og jeg har våre mistanker om at slike forsøk kommer til å intensiveres jo lenger Russland får holde på.
Litt komisk blir det når bokens forside har en dobbeltørn fra det Tysk-romerske riket under Habsburgerne, og ikke den russiske dobbeltørnen med St. Georg i hjerteskjoldet. Et klart minus for en bok om det russiske trusselbildet, til og med litt pinlig.
Boken blir nok en vekker for mange om et emne som klart er høyaktuelt. Russland kommer til fortsette å være en sikkerhetspolitisk trussel i årtier fremover.
Boken burde være obligatorisk lesning for mange.
Artikkelen er oversatt av David Oftedal.
