Det er valgår og sommeren står for døren. Da lanserer media sine valgomater, for å hjelpe deg med valg av parti, og for å guide deg i flommen av partier og valglister du kan stemme på. I år var NRK og TV2 først ut.
Men er valgomatene virkelig et hjelpemiddel for deg? På sitt beste kan valgomatene gi deg et godt grunnlag for partivalg. Men de kan også forenkle inntil det fordummende. Er det et mål å behandle alle partier likt, slik NRK gjør i årets valgomat – eller skaper det en forvirring om hvem det er noe poeng i å stemme på?
Påstander (eller spørsmål) i valgomatene kan også være vridde eller ha forenklede premisser som skjuler viktige nyanser du som velger bør tenke over før du svarer. Det kan være enkelt å velge «helt enig» eller «helt uenig»-alternativene, uten å tenke over hverken premisser eller nyanser. Dette vil favorisere fløypartier – men neppe de partiene som må utforme politikk med tanke på at de har en reell sjanse til å havne i regjering, og må inngå kompromisser med andre partier. Av de nåværende partiene på Stortinget er det kun Rødt, MDG og Pasientfokus-listen fra Finnmark som ikke har vært i regjering.
Ofte kritiseres norske partier for å være «for like» i standpunkter. Det kan godt være at mange partier har like mål eller verdier, men virkemidlene man ønsker å bruke er forskjellige. For å skape et tydeligere skille legges det derfor inn spørsmål som skal lede valgomaten i en viss retning. For eksempel NRKs påstand «Det finnes menneskeskapte klimaendringer». Hvor finnes det flest som er enige i påstanden? Den som er helt eller delvis uenig i påstanden vil dermed få en større vekting på FrP. At påstanden er med/formulert slik er allerede kritisert. Og dersom kristenkonservative får mer vind i seilene vil kanskje valgomatene fremover få spørsmål om du tror på Bibelens skapelsesberetning, eller Darwins utviklingslære.
Tre hensyn som bør avgjøre partivalget ditt
Hvordan avgjør man sitt partivalg? Etter min mening bør man legge vekt på tre hensyn; helheten i politikken til partiet du skal stemme på, enkeltsaker som er viktige for deg, og retning i politikken (hvem som bør utgjøre flertall for en ny regjering). Man kan også velge å avlegge en «motstemme». Det vil si å stemme mot noen (enten for å forhindre en retning i å få flertall, eller forhindre ett parti i å få for stor innflytelse).
Som regel vil det variere hvilke saker som er viktige for deg på ulike stadier i livet. Man er heller ikke like engasjert i alt hele tiden, selv om man kanskje alltid vil ha en mening om både barnehager, skolepolitikk, helse og eldreomsorg – eller hva som skal til for holde rentene på lånet ditt lavest mulig. Når valgomatene ber deg velge hvilke saker/temaer som er viktig for deg, så er det både fordi dine prioriteringer kan variere med livsfase du er i, men også fordi alle saker rett og slett ikke er like viktige for helheten i politikken – selv om «små» saker kan være veldig viktige for dem det gjelder.
Noen verdier vil man likevel holde fast på, og de kan bidra til å gjøre partivalget ditt enklere, og sørge for at du ivaretar helhetstenkningen når du stemmer. Men hva med hovedretning – altså flertall eller regjeringsalternativer?
Lenge var mindretallsregjeringer hovedregelen i politikken. Fra 1971 til 1983 hadde Norge mindretallsregjeringer, det samme gjaldt fra 1986 til 2005, og 2013 – 2018, og fra 2020. Det var flertallsregjeringer fra 2005 – 2013, og 2019/20. I Norge trenger ikke et eller flere partier ha flertall for å danne regjering. Den med «størst» mindretall kan danne regjering, så lenge ikke partier som utgjør et flertall peker på én konkret statsministerkandidat.
Regjeringsvalg?
For å ta et tenkt eksempel: Sett at det i år blir borgerlig flertall (Høyre, FrP, Venstre og eller KrF), og FrP blir størst. Høyre peker på Sylvi Listhaug, men KrF og Venstre tar et valg om å peke på Jens, unnskyld, Støre. I så fall kan ikke Listhaug danne regjering. Men dersom KrF og V erklærer at de ikke vil stemme mot en Listhaug-regjering, men erklærer seg å være i opposisjon, så kan hun danne regjering. Listhaug kan ikke regne V og KrF inn som en del av sitt grunnlag, men må forhandle med partiene på Stortinget fra sak til sak.
Når du skal avgjøre ditt partivalg, kan det være viktig for deg (og landet!) hvem som vil utgjøre flertallet for en ny regjering. For selv om regjeringen er i mindretall i Stortinget, vil partiene som utgjør flertallet si noe om hvilken retning Norge vil gå i. Skulle det f.eks. bli rødgrønt flertall, vil det ha noe å si om det er de «tradisjonelle» rødgrønne partiene fra Stoltenbergregjeringen (2005 – 2013) som utgjør flertallet; Ap, SP og SV – eller om enten Rødt og/eller MDG må inkluderes for å få flertall. Skulle det bli borgerlig flertall er det ikke uvesentlig hvordan styrkeforholdet mellom dem er, eller om alle fire må regnes med. Kanskje holder det med enten Venstre eller KrF, for å danne flertall med Høyre og FrP. Det blir lite grønt dersom flertallet utgjøres av H, FrP og KrF. Skulle FrP bli større enn Høyre, vil dét også være en kompliserende faktor når en ny regjering skal etableres.
Men nå bruker jeg mye plass på journalistenes favoritt; «stolleken». Det er jo sakene som skal stå i sentrum. For uansett om det gjelder rusreform, verdiliberale temaer, eller EU, som splitter jo disse temaene begge «blokker». På rødgrønn side er SP verdikonservative, og mot EU. MDG er for EU, og verdiliberale. På borgerlig side er KrF og (delvis) FrP verdikonservative, mot rusreform og mot EU. Venstre og Høyre er for. Så om du har en idé om hovedretning («blokk»), så er det ikke uvesentlig hvilket parti du styrker med din stemme, uansett om du stemmer for fortsatt Støre-regjering, eller en borgerlig regjering.
Vil stemme Ap, får opp Konservativt og Norgesdemokratene...
Det har allerede kommet kritikk av årets valgomater, blant annet fra synseren Elin Ørjasæter. Hun får Konservativt, Norgesdemokratene og Sentrum høyt opp. Det forstår hun lite av, og hun kjenner lite til dem. Men media pleier å ha informasjon om partiene med i sine valgomater. Så enten har hun ikke lest, eller så har hun ikke googlet før hun skrev sin kritikk. Og kanskje er hun da mer verdikonservativ enn hun hadde tenkt (siden Ap var hennes foretrukne parti).
Dermed gir Ørjasæter et stikkord til en annen «fare» med valgomatene; du har allerede bestemt deg for hvilket parti du vil stemme på, og svarer det du tror partiet «ditt» mener. Men det kan altså gi deg noen overraskelser. Det Ørjasæter kunne gjort for å gi leserne en pekepinn på hvorfor hun fikk så uventet resultat, er å fortelle hva hun stemte, og ikke minst begrunne svarene. Kanskje har hun gått i noen av «fellene» jeg har nevnt over.
Hvordan svarer jeg på valgomatene?
Jeg har i mange valg skrevet om valgomatene her på Liberaleren. Både med kritikk av hvordan spørsmål/påstander er formulert, og premisser for spørsmålene. Jeg har synliggjort mine svar, hvilke saker/temaer som er viktige for meg, og også begrunnet svarene. Da kommer også nyansene frem, og det kan invitere til debatt (eller refleksjon).
Partiene endrer seg over tid. Både standpunkter, plassering i forhold til andre partier, og prioriteringer av saker. Og om ikke du endrer deg bevisst, så vil kanskje valgomatene synliggjøre både partienes endringer, og dine endringer.
For litt over 30 år siden havnet jeg på utsiden av FrP, etter Dolkesjø-landsmøtet. I 1996 meldte jeg meg inn i Venstre. Jeg definerer meg som klassisk liberalist, og veldig verdiliberal.
I mange år fikk jeg Høyre, FrP og Venstre øverst på valgomatene. I takt med at FrP ble mer verdikonservative, sank de nedover på listen, Høyre ble mer verdiliberale, og Venstre ble mer tydelig borgerlige. For fire år siden opplevet jeg noe merkelig; MDG kom nokså høyt, og erstattet FrP på topp tre. Ikke så rart; både Venstre og MDG er verdiliberale, grønne og internasjonalt orienterte partier. Altså har miljø blitt en viktigere sak i min helhet av standpunkter som avgjør.
Jeg vet at Venstre, Høyre og MDG kommer til å komme høyt på resultatene jeg får fra valgomatene. Partier som er verdikonservative, nasjonalt orienterte, mot innvandring, og for sterk økonomisk styring vil havne langt ned. Det gjelder KrF, SP, og Rødt (samt en haug for meg uinteressante småpartier). SV og Ap kan havne litt lenger opp fordi de er verdiliberale, og i hvert fall SV grønne.
Selv om jeg er medlem av Venstre svarer jeg ikke etter hva jeg vet/tror Venstre mener, men hva jeg selv mener, og hvilke saker som er viktige for meg. Jeg har alltid begrunnet svarene mine når (hvis) jeg skriver om valgomatene, og det kommer jeg også til å gjøre i år.
