Dagbladet fortsetter i samme stil som for fire år siden. Da skrev jeg: Dere kan bedre, Dagbladet! Kanskje er det fordi redaksjonen kjenner sine lesere at de velger en nokså lettbent form for partitest.
I Dagbladets valgomat får du varierende antall svaralternativer på til sammen (bare) 15 ulike spørsmål/påstander. Når du har valgt ditt svaralternativ kan du markere om det er en hjertesak eller ikke. Når du til slutt får opp resultatet er de tre partiene du er mest enig med (og ikke hele listen). Du får også en beskrivelse av hva slags velgertype du er. Og du får vite hvilke partier du er mest enig med på ulike områder (og da er det ikke bare de tre øverste). Du får også vite hvilke partier du er mest uenig med på ulike områder.
Så da er det bare å presentere spørsmål/påstander, mine svar, og hjertesaker.
«AKKURAT NÅ.. er det snart stortingsvalg! Følt som folk på bygda klager, eller?
Jeg valgte: «Amen», istedenfor «Ta dere en bolle, Dagbladet!!!»
«Vi går rett i krigen: Hvordan bør Norge forholde seg til Nato fremover?»
Jeg valgte «Nato har aldri vært viktigere for Norge enn nå!». Alternativene var å melde seg ut, være skeptisk, eller «vet ikke». Jeg markerte dette som en hjertesak, fordi forsvar er en av statens grunnleggende oppgaver.
«Apropos krig: Bør Norge være med på opprustningskappløpet nå?»
Jeg valgte «Ja! Hvordan skal vi ellers forsvare oss mot verdens gale menn?», og ikke «Nei! Make love, not war» eller «vet ikke».
Jeg markerte dette som en hjertesak, fordi det ikke er mulig å forsvare seg militært uten våpen. Jeg tro også på sivil motstandskamp, og på å forebygge krig gjennom handel og gode relasjoner.
«Altfor mange vil krige, men det er fortsatt klimakampen som er den viktigste!»
Jeg valgte «Det er jeg hundre prosent enig i!», istedenfor «Klima er viktig det, men akkurat nå er det andre ting som brenner», «Klimagreiene kommer til å ordne seg av seg selv», og «vet ikke».
Jeg markerte dette som hjertesak, fordi det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Forsvar og beredskap er viktig både på kort og lang sikt, ikke minst fordi det er krig i Europa. Men klima kan ikke nedprioriteres.
«Og apropos: Vi bør avvikle olje- og gassnæringen vår så fort som mulig.»
Jeg svarte «Vi må sikkert avvikle det, men la oss bruke litt tid på det, da., istedenfor «Positiv! Da kan det jo være at vi redder dette klimaet», «Negativ! La oss ikke være naive her» eller «vet ikke».
Det er viktig å få fart på overgangen til mer miljøvennlige energiformer. Pr. i dag er ikke fornybare energiformer nok utviklet/bygget ut, så det trengs litt mer tid.
«Vi tåler også å betale litt mer skatt i dette landet!»
Jeg valgte «Nei, vi betaler mer enn nok allerede», og ikke «Ja, folk har til salt i maten, for å si det sånn» eller «vet ikke».
Jeg markerte også dette som hjertesak. Jo mer du betaler i skatt, jo mindre frihet og mulighet har du til å gjøre dine egne valg og prioriteringer for ditt eget liv. De folkevalgte bør se på hvor stor offentlig sektor har blitt, og gjøre klare valg på hva som ikke er offentlige oppgaver.
«Hvordan skal vi egentlig løse eldreomsorgen framover?»
Jeg svarte «Her trenger vi private krefter, det holder ikke med offentlig innsats», istedenfor «Det offentlige må bruke nok midler på å få dette til» eller «Har ikke peiling».
Her kunne man sagt mye både om incitamenter for bedre kvalitet gjennom konkurranse, og tydeligere avgrensning av hva som er offentlig ansvar innenfor helsevesenet.
«Så var vi på flyktninger. Vil du ha flere til Norge?»
Jeg svarte «Ja vi har både plass og behov» istedenfor «Nei, det blir bare rot» og «Ikke flere – dagens nivå er bra.»
Antallet flyktninger i verden er stort, og landene i nærområdene trenger avlastning. Men: Jeg skulle gjerne sett spørsmål om arbeidsinnvandring, og om samfunnets evne til integrering.
«Trenger vi mer synlig politi i Norge?»
Jeg svarte «Ja, det er farlig få her» istedenfor «Nei, i 2025 har politiet viktigere oppgaver» eller «Jeg synes vi har passelig med politi her.»
Her kunne jeg egentlig svart alle tre alternativer. Det er viktig med synlig politi som kjenner nærmiljøet de opererer i. Samtidig er det viktige oppgaver innen etterforskning som bør prioriteres. Forebygging er også en viktig oppgave, men der må synlighet gå hånd i hånd med andre virkemidler.
«Ja til flere aktører i eldreomsorgen?»
Jeg valgte «Ja. Jeg vil ha valgfriheten» istedenfor «Nei. Vi må redusere private aktører», «VI må forby kommersiell velferd asap» og «vet ikke».
Her kunne jeg skrevet masse om både valgfrihet (som er premisset for svaret), men også om konkurranse som incitament for kvalitet og effektivitet i driften, og for mangfold av tilbud.
«Vi må straffe narkotikalovbrudd hardere.»
Jeg valgte «Nei, vi må heller legalisere enkelte stoffer» istedenfor «Ja, det er en enorm samfunnstrussel» eller «Usikker, det er jo ikke bare brukernes feil dette her».
Jeg markerte dette som en hjertesak. Her synes jeg svaralternativene er for dårlige. Det er mye mer som kan gjøres enn å legalisere enkelte stoffer. Det er stort behov for å jobbe videre med reform på dette området. Dagens narkotikapolitikk har vært forsøkt i 50 år, og virker rett og slett ikke. Det er feilslått politikk, bortkastede penger og ødelagte liv.
«Syne du skolene bør teste elevene mer?»
Jeg valgte «Ja. Vi leker ikke skole, heller» istedenfor «Nei, la nå barn være barn» og «vet ikke».
Her er svaralternativene altfor dårlige. Det er viktig å teste for både å finne ut hvilke behov det enkelte barn har, og om de faktisk lærer noe. Men her er hverken alder eller klassetrinn presisert, og det synes jeg er for dårlig. Flere tester kan heller ikke være det eneste svaret. Norge bruker mye penger på skole sammenlignet med andre land, og det virker ikke som om resultatene står i stil til pengebruken.
«Vi holder oss til skolefeltet: Støtter du obligatorisk heldagsskole?»
Her svarte jeg rett og slett «Ja», istedenfor «Nei» eller «Jeg vet ikke».
Det er flere grunner til at jeg er for heldagsskole. Dagens skoletider er ikke tilpasset en familievirkelighet der to foreldre jobber, eller barnet har en forelder som jobber. SFO er ikke obligatorisk, men det er stor variasjon i kvaliteten på SFO-tilbudet rundt om. Det passer også å nevne debatten om leksefri skole. Jeg er for lekser, men lekser kan gjøres i løpet av skoledagen i en heldagsskole, med pedagogisk kompetente personer til å bistå elevene.
«Hva tenker du om å ha gratis aktivitetsskole?»
Jeg svarte «Nei. Vi må bruke pengene på de som faktisk trenger det» istedenfor «Støtter. Alle må få dette tilbudet» eller «vet ikke».
Jeg er for å prioritere offentlige midler, men samtidig ville en heldagsskole (se spørsmålet over) også løst denne saken.
«Vi må med i EU nå».
Jeg svarte «Ja» istedenfor «Nei» eller «Det holder med EØS-avtalen, ja».
Jeg markerte dette som en hjertesak. Les gjerne min artikkel om temaet.
En harmonisøkende velger
Ble min velgertype. Definert slik: «Du søker enighet sammen med andre mennesker. Det som kanskje opprører deg mest, er mennesker som ikke mener det er viktig å ta hensyn til alle. Det skal være rettferdig.»
Selv med så sleivet formulerte spørsmål og svaralternativer endte jeg ikke overraskende opp med Venstre som nr 1, Høyre som nr 2 og FrP som nr 3.
Jeg er mest enig med Venstre på velferd, skole, familie og verdier. Jeg er mest enig med SV (!) på klima, og FrP om distriktspolitikken.
Jeg er mest uenig med Rødt når det gjelder verdier og distriktspolitikk, FrP når det gjelder klima, og Senterpartiet når det gjelder, velferd, skole og familie.
Resultatet treffer altså overraskende bra, både på partier, og på hvem jeg er mest og minst enig med på ulike saksområder.
