På fredag var det en som fisket etter å bli kalt rasist på Facebook for å kunne fremstå som et offer. Jeg liker klar tale, og bekreftet at han var rasist. I denne artikkelen utdyper jeg hvorfor synspunktene hans faktisk viser at han er rasist.
Bakgrunnen er at Snoen skrev en god artikkel med tittelen Ansvaret for å ta til motmæle. Snoens utgangspunkt var «at det tilligger de som har en viss ideologisk overlapp med ekstremistene et særlig ansvar for å «holde orden» på sin side.» Snoen reklamerte som vanlig for artikkelen på Facebook, og det var der en skrev det som er gjengitt i bildet nedenfor.
Mitt svar var kort, og svært direkte: «ja, det er du. Du bør skjerpe deg.»1
Jeg bruker ikke lenger tid på å skrive kun i et kommentarfelt, så jeg bestemte meg for å skrive denne artikkelen. Det er viktig å være tydelig på at slike holdninger som fremkommer ovenfor er rasistiske.
Elefanten i rommet
La meg ta elefanten i rommet med en gang. En god del mennesker vil mene at det ikke er rasisme fordi skribenten ikke eksplisitt omtaler hudfarge. Til det kan flere ting sies.
For det første er det slik at det å gå direkte på hudfarge er så tydelig rasistisk at det er bare de mest ytterliggående rasistene som er så klare. De som er eksplisitt stolte av sin rasisme. Andre er mer subtile.
For det andre er det slik at en rekke former for rasisme ikke er direkte knyttet til hudfarge. Få vil nekte for at nazistenes syn på jøder var rasistisk, selv om jødene var hvite. Likeledes er det rasistisk å diskriminere samer fordi de er samer, selv om de ikke heller er mørke i huden.
For det tredje er det mer korrekt og fruktbart å bruke en litt bredere definisjon på rasisme dersom det er tydelige holdninger som diskriminerer grupper med en spesiell nasjonal eller kulturell bakgrunn. Hvis man hater og diskriminerer alle iranere fordi de er iranere, så er det en form for rasisme. Hvis man står for en norsk politikk som gjør at man får et samfunn helt uten jøder, samer eller mørkhudede, så er det på sin plass å kalle en brun spade for en brun spade.
Kollektivisme og oss kontra dem
Rasisme er den mest lavtstående og primitive form for kollektivisme.2 Kjernen i rasismen, det grunnleggende menneskesynet, handler om å dømme mennesker som gruppe, og ikke som individ. Dette er klart tilstede i teksten gjengitt ovenfor. Kulturer regnes som en helhet og mennesker vurderes ut fra den kulturen de kommer fra.
Første avsnitt mangler nyanser og forståelse for at mennesker er individer og at kulturer er mangfoldige, med svært ulike elementer. Det ligger åpenbart en tanke bak om at det er en enhetlig norsk kultur og at den andre kulturen er like enhetlig. Det er tydelig at «de fremmedes» kultur svartmales, mens «vår» hvitvaskes. Dette er den samme todeling av verden som legger grunnlaget for overgrep og diskriminering av «de andre».
I det andre avsnittet kommer den første politiske konklusjonen. Norge bør ikke ta imot så mange mennesker fra den aktuelle kulturen. Disse er de fremmedkulturelle slik det kommer frem i femte avsnitt, fra den «felles kulturen» som heter Midtøsten, Asia og Afrika. De som ikke ser ut som oss. Det er ikke snakk om individuell vurdering av hvorvidt det enkelte menneske har holdninger og synspunkter som er dårlige, men siling av mennesker ut fra gruppetilhørighet.
Det tas ikke hensyn til om mennesker kanskje flytter fra den aktuelle kulturen av en grunn. Det tas ikke hensyn til om de ønsker å søke lykken i et samfunn med en annen kultur og andre muligheter enn man kommer fra.
I stedet låses mennesker fast i sin kultur, på samme måte som fargede er låst fast i sin hudfarge. Et medfødt kjennetegn som man ikke kan flykte fra, og som brukes til å bedømme mennesket.
Det er rasisme i praksis.
Apartheidstaten
I det tredje avsnittet kommer det frem at vedkommende ønsker en så homogen befolkning som mulig. Legg merke til overgang fra kultur til befolkning. Han ønsker like mennesker. Det er visstnok det beste, det tryggeste og det mest harmoniske. Jeg får assosiasjoner til kjøttkaker i brun saus til alle i Norge, servert av kvinner som hører til ved kjøkkenbenken. Slik det var i gamle dager. De gode gamle dager før vi fikk de fremmedkulturelle til Norge.
Dette mener vedkommende at er noe som gjelder i alle samfunn, i hele verden, ikke bare i Norge. Vi har historiske eksempler på slike samfunn der mennesker holdes atskilt hos sine egne. Det mest kjente eksempelet er apartheidstaten i Sør-Afrika der de hvite hadde makten og de sorte ble holdt atskilt. En ting er at slike samfunn ikke er bra, trygge og harmoniske. Det er også oppskriften på rasistiske samfunn. Et reservat til hver gruppe.
Noen som ønsker slike samfunn skjønnmaler med de mener at ulike mennesker er likeverdige, selv om de bør leve atskilt. Ut fra første avsnitt, er det imidlertid tydelig at det her er snakk om «mindreverdige og borte fra oss».
The great replacement
I fjerde avsnitt kommer den høyreradikale konspirasjonsteorien om befolkningsutskiftning til syne. Nå er det riktignok slik at det tas et retorisk forbehold om at det ikke er noen konspirasjon eller baktanke bak utskiftningen, visstnok bare statistikk. Det er imidlertid interessant at det tas opp likevel. Omtrent som når noen bare tilfeldigvis begynner å snakke om forskjeller i IQ mellom folkegrupper. Det forteller meget om fokuset, og mennesket som gjør det.
Det ligger en uuttalt bekymring til grunn om at det er problematisk at den norske og europeiske genpoolen utvannes med fremmede mennesker. Eller kanskje man er redd for at kjøttkakene byttes ut med Chicken tikka masala? Uansett har man rotet seg langt innpå hjemmebanen til folk som driver med Eurabia-teorien.
Frykten for de andre
Så kommer frykten for de andre i det femte avsnittet. Oslo bør bli som Polen der man ikke kan se en innvandrer i gaten om kvelden og føle seg trygg. Tanken om at det er skummelt og farlig med de fremmedkulturelle. De er ikke som oss. De er farlige. De gjør samfunnet vårt utrygt. Det er selvsagt sprøyt. Likevel drømmer man om det rene norske samfunnet uten innvandrere. Fremmedkulturelle innvandrere, selvsagt. Muslimer. Mørkhudede. For vi kan jo se hvem som er farlige.
Eller mer presist. Noen kan se det. Rasistene ser det de vil se. De er ikke i tvil.
Djevelen ligger ofte i summen
Av og til kommer jeg over noen som har et kritisk innlegg til innvandring eller er bekymret for enkelte sider ved innvandring. Det gjør dem selvsagt ikke i seg selv til fremmedfiendtlige. Det gjør dem selvsagt ikke til rasister. Man kan ha ulike synspunkter. Respekt for dette er viktig i et tolerant samfunn med trosfrihet og ytringsfrihet. Det er ikke slik at alle som ønsker en restriktiv innvandringspolitikk er fremmedfiendtlige eller har tvilsomme holdninger til innvandrere
For noen år siden syntes jeg at en Facebookvenn var litt vel opptatt av innvandring. Jeg telte opp og 19 av hans 20 siste innlegg handlet om hvor farlige innvandrere var. Det fikk alle varselklokkene mine til å ringe, og jeg mistenkte ham for å ha holdninger som var uakseptable. Han hadde (uten at jeg visst det) en fortid i en nynazistisk organisasjon og jobber nå fulltid for å hindre at det hvite Europa utvannes med innslag fra andre folkeslag. Han påstår selvsagt at han ikke er rasist. Selv slike som han prøver nesten alltid å komme unna den merkelappen. Merkelappen passer imidlertid utmerket.
Hvor opptatt man er av noe, forteller imidlertid mye om hva man egentlig tenker. Hvert av de fem punktene ovenfor ville hver for seg skapt en tvil om skribentens holdninger. Jeg ville likevel vært veldig forsiktig med å plassere skribenten i rasistgropen. Det er viktig å tolke folk i beste mening.
Det er imidlertid minst like viktig å være tydelig når man ser en rasist innpakket i tilslørende formuleringer. Helheten i teksten ovenfor fjerner imidlertid enhver tvil. Når man legger sammen den kollektivistiske inndelingen i dem og oss, frykten for mennesker fra andre kulturer, ønsket om homogene apartheidsamfunn, fokuset på befolkningsutskiftning og overbevisningen om at et samfunn med fremmedkulturelle er utrygt, så er konklusjonen helt klar.
Ja, du er rasist
Og for øvrig er det slik at jeg og Liberaleren ikke har noen ideologisk overlapp med slike ekstremister, så det er ikke vår jobb å lefle med dem. Vår jobb er å være tydelig på at vi er innvandringsvennlige og liker at mennesker flytter dit de vil i verden.
