Denne artikkelen blir litt personlig. Det betyr ikke at den først og fremst handler om mat, selv om artikkelen formet seg i hodet mitt mens jeg ventet på den avbildete kyllingkebabmiddagen.
Mannen som lagde den var ikke ung. Han var heller ikke født i Norge. Det var tydelig på grunn av aksenten i hans ellers gode norsk.
Han er en av disse bra menneskene som har innvandret til landet vårt. Innvandring er nemlig noe av det fineste jeg vet. Jeg synes det er noe grunnleggende vakkert med mennesker som flytter langt fra hjemlandet sitt for å starte et nytt og forhåpentligvis bedre liv.
Oslo er full av slike gode mennesker som arbeider og står på. Det er så utrolig viktig å minne hverandre om dette i en verden der fremmedfiendtlighet dessverre er alt for vanlig. Vi bør minne hverandre om alt det gode som gjøres av mennesker som ikke er født i Norge, og av deres barn.
På vei hjemover med kebaben kom jeg på at jeg trengte kaldt drikke. Jeg stakk innom en lokal butikk. Mens jeg tok ut et kald Urge fra kjøleskapet, så jeg på mennesket som lå på gulvet med halve kroppen inni ølskapet. Hun ryddet. Hun er heller ikke født på her på berget. Hun er imidlertid hyggelig hver gang jeg kommer inn, jobber og står på. Hun er en av disse fine menneskene.
Det handler om en liberal grunnholdning til andre mennesker. Et humant verdenssyn der vi ser på mennesker på en god måte og verdsetter deres arbeid. Neste gang du kjøper noe fra en av våre nye landsmenn, så husk å takke, og ønske hen en fin kveld mens du smiler.
Det gjør verden til et bedre sted.
