Når robotene tar over både fysiske og kognitive jobber, risikerer vi at misnøyen brer seg. Som Aristoteles advarte om for demokratiet, kan også robotøkonomien rakne hvis mange nok føler seg varig satt utenfor. En robotskatt kan fordele noe av verdiskapingen og gjøre robotøkonomien mer spiselig for folk flest.
Robotøkonomien kommer
Med den første industrielle revolusjonen kom dampmaskinen og tekstilfabrikkene på 1700-tallet. Deretter fulgte elektrisitet og samlebåndet på 1800-tallet. Den tredje industrielle revolusjonen på 1900-tallet kjennetegnes av datamaskiner, programvare og industriroboter.
Siden 2000-tallet har en fjerde industriell revolusjon vokst frem, og den pågår fremdeles. Den bygger på internett og den teknologiske utviklingen av servere, skytjenester, data og nå kunstig intelligens.
Utviklingen ser ikke ut til å dabbe av. Robotøkonomien kommer, og en stadig større andel av jobbene i økonomien automatiseres og overtas av maskiner eller roboter. Ikke bare fysiske, men også kognitive arbeidsoppgaver.
Men den har én stor svakhet
Det første spørsmålet er om vi i det hele tatt vil ha roboter som tar over menneskers jobber. Svaret er sannsynligvis ja. Robotene vil skape massiv velstandsøkning.
Det mer interessante spørsmålet er hvordan vi juridisk, institusjonelt og økonomisk forankrer robotøkonomien slik at den oppleves som legitim, stabil og rettferdig for flest mulig.
Bekymringen min er nemlig at robotøkonomiens gevinster vil være ekstremt skjevfordelte. Som jeg skriver om i artikkelen «Er teknoføydalisme baksiden av overflodsøkonomien?», kan noen få eiere sitte igjen med en uforholdmessig stor andel av gevinsten.
Hvis mange nok i befolkningen opplever at robotene ikke i tilstrekkelig grad gagner dem, fordi de for eksempel ikke lengre kan skaffe seg en jobb, kan de gjøre opprør.
Demokratiet har den samme svakheten
Dette perspektivet kan minne om Aristoteles syn på demokratiet. I Aristoteles’ «Politikken» tar han opp ulike politiske systemer, herunder monarki, aristokrati, demokrati, tyranni og oligarki. Han liker ingen av dem noe særlig, men han konkluderer uansett med at demokratiet er det beste styresettet av dem alle.
Samtidig påpeker han én stor svakhet: Hvis Athen var et land av frie menn, ville de fattige gå sammen og ta de rikes eiendom. Demokratiet kan med andre ord skli ut i misunnelse og konflikt når én gruppe føler seg tilsidesatt, og flertallet kan dermed fristes til å konfiskere de fås eiendom.
Bytt ut «demokratiet» med «robotøkonomi», og svakheten er den samme. Robotøkonomiens potensielt største svakhet er at en minoritet faller utenfor og ender med å rasere den. Hvordan kan vi forhindre at dette skjer?
Aristoteles’ løsning
Aristoteles drøfter derimot flere løsninger på demokratiets svakhet. Blant annet foreslår han å fordele noe av velstanden til de aller fattigste borgerne i Athen.
«Det finnes forbrytelser der motivet er nød, og for disse venter Phaleas å finne en kur i fordelingen av eiendom, som vil ta fra et menneske fristelsen til å bli en landeveisrøver fordi han er sulten eller kald. […] Fordelingen av eiendom er ett av de tiltak som bidrar til å forhindre at borgerne strides.»
Aristoteles, «Politikken: Kapittel 7»
I moderne tid kjenner vi kanskje igjen dette som en velferdsordning, eller i alle fall en form for økonomisk sikkerhetsnett. Dette ville dempe den ekstreme ulikheten og sikre at borgerne i Athen ikke havnet i for stor konflikt med hverandre, mente Aristoteles.
Overført til robotøkonomien
Vi kan ta lærdom av Aristoteles’ tanker om demokratiet. Robotøkonomien bør ikke skrotlegges. Men mennesker må oppleve at de har sagt ja til den. De må oppleve at de tar eierskap over og tjener på robotøkonomien.
En robotskattt kan bidra til å sikre legitmitet og aksept for robotøkonomien. Da oppleves ikke robotene som en trussel, men som et fellesgode de vil innføre og opprettholde.
Dersom alle får noe igjen hvert år for at robotene produserer varer og skaper velstand – også når de selv står uten jobb – blir viljen til å stanse eller fjerne robotene, enten med politiske eller voldelige midler, langt mindre. På denne måten forhindrer man sosial uro.
