Enhver økonomisk krisesituasjon viser én ting. Staten og politikerne har alltid nok penger, uansett hvor fattige innbyggerne er. Grunnen er enkel. Politikere kan bare forsyne seg som de vil av andres penger, mens innbyggerne faktisk må jobbe og slite for sine penger.
Stortinget har vedtatt billigere bensin og diesel. Et politisk flertall av Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti velger å motvirke prismekanismene i et anfall av populisme.
Miljøpartiet har sin egen vri. Den kan oppsummeres veldig enkelt. Skattelettelse!
Alt dette har imidlertid noe til felles. Politikere med dype lommer leker snille onkler overfor oss skattebetalere. De gir et inntrykk av at det er de som redder oss. De viser tydeligvis handlekraft, og sørger for at innbyggerne ikke blir sugd helt tomme av utgiftsøkninger.
Merk deg følgende: Når noe blir for dyrt, enten det er strømpriser eller diesel, så har politikerne alltid nok penger til å gjøre ting. Myten om offentlig fattigdom er noe som spres av alle de som vil ha mer penger til sine hjertesaker. Og intet er så lett som å bare stjele pengene gjennom skatter og dele pengene ut gjennom ulike offentlige bevilgninger.
Vanlige mennesker som jobber betaler minst halvparten av alle pengene sine i direkte og indirekte skatter. Det utgjør 300 tusen i året, over 25 tusen i måneden, for en med en medianinntekt. Arbeidende mennesker fortjener mer enn politiske almisser når oljeprisen øker.
Mennesker bør få enorme skattelettelser slik at de ikke blir avhengig av svingninger i oljepris eller strømprisen.
Personlig foretrekker jeg en flat skatt på 0%.
