Det er trist å leve i et land der folk kan lire av seg reinspikka rasisme og slippe unna med det. Det er det som denne mannen gjør.
Det er et problem at mennesker kommer med grov hets av mennesker med utenlandsk bakgrunn. De prøver å komme seg unna med at de ikke eksplisitt er mot mennesker basert på hudfarge, Det er ikke særlig troverdig. Ja, noen er rasister.
Bakgrunnen for denne artikkelen er følgende post fra Kjetil Bøhn på Facebook:
Bøhn snakker om møkkafolk fra en møkkakultur. Han skriver rett ut at han ikke vil ansatte folk fra Somalia. Han slenger ut påstander om at disse begår 87% av av tung voldskriminalitet i Oslo.
Om flere deler holdningene hans, forklarer jo det litt om hvorfor folk fra Somalia er underrepresentert i arbeidslivet. Det er nok mange som ikke vil ansette dem på grunn av holdningene og fordommene som Bøhn gir uttrykk for.
Les innlegget til Bøhn en gang til. Hvilken menneskeforakt det oser av det han skriver. Måten han skriver om andre mennesker på en skammelig.
Mennesker bør behandles som individer
Det bor omtrent 18 tusen somaliere i Oslo. De aller fleste av dem er lovlydige, fine mennesker. De fortjener å bli behandlet med vanlig respekt. Alminnelig folkeskikk kalles det.
De som begår kriminelle handlinger skal selvfølgelig straffes for dette, ut fra deres individuelle handlinger. Unge menn med innvandrerbakgrunn er litt overrepresentert når det gjelder noen typer kriminalitet. Andre mennesker med samme bakgrunn er uansett ikke ansvarlig for dette.
Noen unge mannlige innvandrere er overrepresentert på samme måte som unge menn generelt som gruppe er overrepresentert. Det er imidlertid ingen, bortsett fra de mest outrerte Ottar-feministene, som holder menn generelt ansvarlig for det. Slike generaliseringer gjøres kun mot mennesker fra noen ikke-vestlige land, med mørkere hudfarge og en litt annen kulturell og religiøs bakgrunn enn forretningsmenn som Bøhn. Denne forskjellen i vurdering forteller faktisk en god del. En regel for oss hvite gutter, en annen for unge «møkkafolk» fra Somalia.
Det er rasisme.
Rasistiske ytringer må motarbeides
Det er faktisk et stort problem at man ser gjennom fingrene med slike søppelholdninger som Kjetil Bøhn presenterer i innlegget. Facebookposten hans har over 9 tusen likes, og det forteller mye om hva mange folk anser at man kan skrive om fremmedkulturelle mennesker. Mennesker med innvandrerbakgrunn utsettes for grov hets.
Fredrikstad-kvinnen Grace Bullen ble utsatt for brutal rasisme da hun gikk med bunad på 17. mai. Hun har vunnet olympisk gull for Norge, tre EM og har seks kongepokaler.
Daniel Getaneh Hatland er tidligere fotballspiller og har skrevet boken «Kampen for tilhørighet». Han la nylig ut meldingen nedenfor før han logget av Facebook.
Slik kan vi rett og slett ikke ha det! Jeg mistenker at det kun er toppen av isfjellet når noen blir avslørt for å si at de vil ha flere hvite barn og færre pakistanske. Det er holdninger som deles av alt for mange. Folk slipper for ofte unna med nedverdigende karakteristikker. Det er ikke rart at nordmenn blir mer negative til innvandring når man hører debatten. Når løgner og hets gjentas ofte nok siger det inn og normaliseres.
Man bør ikke diskutere med folk som oppfører seg som Kjetil Bøhn. For å dra frem et sitat som ofte tillegges Mark Twain. «Never wrestle with pigs. You both get dirty and the pig likes it.» Noen debatter bidrar ikke på en positiv måte. Det er ikke slik at det er blitt mindre rasisme etter at det «ble greit» å diskutere innvandring. Som om det noensinne har vært ugreit.
Språkbruken og kollektivismen rammer innvandrere, men også andre grupper. «Troll sprekker ikke i sola. De vokser.»
Man bør ta avstand fra pøbler som Køhn. Jeg kjenner flere mennesker som ønsker en restriktiv innvandringspolitikk og som aldri har kommet med en rasistisk eller ufin ytring mot mot innvandrere. Slike mennesker bør man absolutt diskutere med. Det handler ikke om sak.
Det er imidlertid ikke nok å ta saklige diskusjoner. Man må sette grenser for hva man aksepterer. Det er faktisk på tide at man sier ifra om at det enkelte lirer av seg er rasisme, og at vi ikke finner oss i det.
Vi trenger derimot mer av det Ismail A. Hussein står for her.
