Ingen privilegier bør arves. Alle mennesker bør være like for loven. Dette er et elementært standpunkt for alle liberalere. Dette prinsippet er noe av det som skiller oss fra konservative som gir særfordeler til sine egne. Liberalismen vokste frem som et opprør mot privilegiesamfunnet. Mot tanken om at noen hadde rettigheter som andre mennesker ikke hadde.
For 35 år siden skrev Brian Micklethwait den klassiske artikkelen Privatisere kongefamilien? Tanken er liberal og enkel. La meg oppdatere til norske forhold i 2026.
Monarkiet bør selvfølgelig avskaffes.
Nå har imidlertid en god del av oss et avslappet forhold til monarkiet. Sammenlignet med et utdanningssystem som ødelegger fremtiden til mange unge mennesker, et narkotikaforbud som sperrer haugevis av uskyldige i fengsel og et skattesystem som robber folk for halvparten av inntekten hvert år, er monarkiet som en nesten lydløs og luktfri fjert sammenlignet med et alvorlig tilfelle av diaré.
Den offentlige pengebruken på monarkiet er beskjeden sammenlignet med nesten alt annet. Kongen bør imidlertid som alle oss andre betale champagnen sin selv.
Løsningen er rett og slett å privatisere alt det kongelige. Ingen offentlige subsidier. Ingen ulikhet i loven. La dem konkurrere åpent om folks støtte til sin gjerning. Ut fra interessen de siste dagene, så burde det være en lett sak å få nok inntekter for Kong Haakon AS.
Og dersom folk ikke er villig til å betale frivillig fra egne lommer, så må kong Haakon rett og slett finne seg noen nytt å gjøre. Slik alle andre i tilsvarende situasjon bør gjøre. Samtidig så bør også andre få lov til å kalle seg konge og dronning. Kanskje kan Dronning Märtha Louise få en sjanse? Det finnes jo en svær alternativbransje som nok vil like at en av deres egne får vist seg frem med litt kongelig ærbødighet. Kanskje er det andre som vil prøve seg? Vi har jo hatt Kong Glad og Sildakongen opp gjennom årene.
Det er med konger og dronninger som med prester og bedriftseiere. De bør klare seg uten offentlige subsidier og særordninger.
