NRK Brennpunkt påsto at en leverandør til Porsgrunds Porselænsfabrik i Bangladesh underbetaler sine ansatte. Men er det egentlig mulig å «underbetale» sine ansatte?
I NRK Brennpunkt for et par uker siden ble det påstått at en underleverandør til Porsgrunds Porselænsfabrikk i Bangladesh underbetaler sine ansatte fordi fabrikken betaler mindre enn lovfestet minstelønn. Senere ble det klart at dette ikke er korrekt og at arbeiderne får over lovfestet minstelønn. Men, dersom dette ikke hadde vært tilfelle, hadde arbeiderne da vært «underbetalt»? Er det egentlig mulig å være «underbetalt»?
Min påstand er at ja, det er mulig å være underbetalt. Dette krever imidlertid tvang. Dersom noen ved hjelp av bruk av eller trussel om bruk av vold tvinger personer til å gjøre en jobb og betaler mindre enn markedspris er dette underbetaling. Her er det imidlertid bruk av tvang som er det sentrale, og dersom personen som ble tvunget ble betalt mer enn markedspris hadde det likevel vært galt.
Dette er imidlertid ikke situasjonen på fabrikken Shinepukur Ceramics i Bangladesh. Der jobber mennesker av egen fri vilje. Da de søkte på jobben fikk de vite hvilken lønn de ville få. De vurderte alternativene, tok en beslutning og startet å arbeide. Om lønnen er under nasjonal minstelønn eller ikke spiller ingen rolle. Dette er ikke underbetaling, dette er en rettferdig lønn.
Såkalte globaliseringsmotstandere vil så gjerne si at dette er greit nok, men at man må vurdere de reelle alternativene. Dersom alternativet til en dårlig betalt jobb er ingen jobb vil mennesker velge den dårlig betalte jobben, selv om lønnen ikke er høy nok til å sikre eksistensminimum.
For det første er det klart at dette bare er delvis sant. I et utopisk Norge uten velferdsordninger ville ingen ha jobbet til 1 krone pr time. Det viktigste momentet globaliseringsmotstanderne glemmer er imidlertid at man aldri bedrer menneskers situasjon ved å fjerne det beste alternativet! Dersom bedrifter blir tvunget til å betale høyere lønn enn markedspris forsvinner mye av grunnen til å etablere virksomhet i de fattigste landene, som på de fleste andre områder enn lønnskostnader ikke er veldig attraktive, pga. korrupsjon, manglende infrastruktur, manglende kompetanse, manglende respekt for eiendomsrett, uklart lovverk osv. Høye nasjonale minstelønner i fattige land vil kunne stoppe utenlandske bedrifter fra å etablere seg der.
Og da er vi vel kanskje fremme ved det egentlige motivet til globaliseringsmotstanderne, nemlig ønsket om å stoppe flyttingen av arbeidsplasser fra den rike til den fattige delen av verden. Det motivet er ikke særlig edelt.
