Diverse

Grenseløs frihet

Det er perverst at politikerne bestemmer hvor du skal kunne bo i verden. Norge bør åpne grensene for mennesker som ikke skader andre eller utgjør en økonomisk byrde for noen.

Etter den 1.mai i år er det nesten fritt frem for østeuropeiske innbyggere å skaffe seg jobb innenfor EU-området. Endelig kan mennesker fra tidligere repressive kommuniststater bruke friheten til å flytte for å søke lykken. For nesten 150 år siden opplevde nordmenn noe av det samme. USA innførte i 1862 The Homestead Act – en lov som gav alle statsborgere og fremtidige statsborgere opptil 160 acres gratis jord dersom de bearbeidet området.

Mellom 1860 og 1914 utvandret cirka 800 000 fattige nordmenn for å få seg arbeid og komme seg vekk fra elendighet og sult i Norge og til mulighetenes land, USA. Man regner med at så mye som en tredjedel av den norske befolkning utvandret dit. Få minutter før innvandrerskipene la til kai ved Ellis Island i USA, passerte de Frihetsgudinnen i New Yorks havn. Ved Frihetsgudinnens føtter finner man en inskripsjon som ønsker innvandrere velkommen: «Gi meg dine trette, dine fattige, din sammenkrøpne masse som lengter etter å puste fritt».

Nordmennene som flyttet til USA gjorde dette vel vitende om at de ikke ville få noen offentlig støtte til sykehus, pensjon eller andre velferdsytelser. Det var derfor kun arbeidsomme og flittige nordmenn som kom for å yte en innsats i sitt nye hjemland. Liberalister ønsker en temmelig lik innvandringspolitikk i Norge. Innvandrere må gjerne søke lykken i Norge, men da må de være ansvarlige for å ta vare på seg selv, eksempelvis gjennom å tegne forsikringer. Ved en slik politikk vil vi luke vekk useriøse innvandrere som flytter for kun å utnytte generøse velferdssystemer.

Ved århundreskiftet 1800-1900 tjente nordmenn mer på pengebeløp fra slektninger i USA enn vårt viktigste eksportprodukt. Dette skapte økt velferd og hindret flere fra å måtte flytte ut av det fattige landet Norge. I Verdensbankens rapport Global Development Finance 2003 kommer det frem at gjestearbeidere årlig sender 80 milliarder dollars – nesten dobbelt så mye som samlet u-hjelp i verden – tilbake til hjemlandene for å forsørge familien. En økt arbeidsinnvandring kan dempe asylbølgen mot våre grenser som mange politikere er bekymret for, siden det vil bli mulig å få en akseptabel velstand i hjemlandene. Tilhengere av en stram asylpolitikk og færre asylsøkere burde derfor i teorien støtte helhjertet opp om en friere arbeidsinnvandring.

Den største bekymringen mot arbeidsinnvandring kommer fra LO, som ikke vil akseptere konkurranse mellom arbeidstagere. Lønnsnivået vil synke dersom vi får flere arbeidsinnvandrere, har vært tonen fra fagforeningene. Nyere undersøkelser viser på den annen side at det ikke bør være frykt for lavere lønn og velstand når arbeidsinnvandrere flytter inn i nabolaget. Forskning fra land med ulik økonomi og arbeidsmarked viser nemlig at arbeidsinnvandring gir endringer som motvirker lønnsnedgangen. I tidsskriftet Søkelys på arbeidsmarkedet 2/03 forteller forsker Marianne Røed at erfaring med arbeidsinnvandring fra andre land er «egnet til å berolige de som er bekymret for at innvandring fra de nye EU-landene skal få store konsekvenser for lønnsfordelingen i Norge.»

Når lavt utdannede innvandrere flytter inn i et område, går lønnsnivået i første omgang ned. Det aksepterer ikke alle, og de flytter ut eller lar være å flytte inn. Samtidig flytter arbeidsgivere jobber for lavt utdannede til området, siden slik arbeidskraft er blitt lett tilgjengelig der. Dermed øker etterspørselen etter arbeidskraft samtidig som tilbudet synker. Og dermed kan man i enkelte tilfeller faktisk få høyere lønn for lavt utdannede. Canada har i årevis latt arbeidsmarkedet styre utvelgelsen av arbeidsinnvandrere. Dette har medført at innvandrerbefolkningen utgjør 17 prosent av den totale befolkning. I undersøkelsen Canadian immigration: winners and losers fra 2001, er konklusjonen at arbeidsinnvandring har hatt en positiv effekt på lønningene i landet fordi flere innvandrere har en kompetanse som har skapt mange nye arbeidsplasser.

Det konservative amerikanske Alexis de Tocqueville-instituttet utarbeidet i 1994 statistikk om sammenhengen mellom innvandring og arbeidsledighet. I følge denne statistikken har de amerikanske delstatene med flest innvandrere lavere arbeidsledighet enn stater med mindre antall innvandrere. Instituttet forteller også i en annen undersøkelse fra 1998 at den totale immigrantpopulasjonen bidrar årlig med 80 milliarder dollars til nasjonens velstand.

Økt arbeidsinnvandring til Norge kan løse opp en rekke strukturproblemer og minske kostnadene med å endre og bygge ned dagens velferdssystem. For det første vil norske skattebetalere slippe å betale for velferdsytelsene forbundet med å oppdra og utdanne arbeidsinnvandrerne; oppveksten er allerede betalt for. For det andre ser vi de siste årene at nordmenn viser mindre og mindre arbeidsvilje og er blitt mer og mer kresne ved valg av jobb. Innvandrere er mer tilbøyelige til å ta på seg viktige jobber i mindre attraktive serviceyrker. For det tredje kan arbeidsinnvandring øke rekruttering til visse yrker hvor det er akutt mangel på arbeidskraft, for eksempel sykepleieryrket.

I ekte amerikansk ånd bør Norge åpne grensene for utlendinger som vil søke lykken. Arbeidere trenger arbeid og Norge trenger arbeidere. La Frihetsgudinnens budskap være idealet når arbeidsinnvandrere banker på døren: «Send disse, de hjemløse, stormkastede til meg, jeg løfter min lampe ved siden av den gyldne dør».

0 0 vurdering
Vurdering
2 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
QIQrrr
QIQrrr
16 years ago

Interessant artikkel. Jeg er helt enig i innholdet og jeg har merket meg fagforeningenes motvilje mot arbeidsinnvandring. For ikke lenge siden gikk Fellesforbundet offentlig ut og kritiserte en aktør som formidler jobber (i Norge) til polske arbeidere ( http://www.s-a.no/lokale_nyheter/article1190168.ece ). Det er skremmende å se hvilken argumentasjon som blir brukt for å motvirke slik arbeidsformidling og det skinner klart gjennom at fagforeningene er redde for denne konkurransen. Norske fagforeninger, med LO i spissen, har gjennom en årrekke skapt ulevelige forhold for norske næringsdrivende gjennom å presse lønnsnivået kunstig høyt, tvangsinnføre alle mulige slags “rettigheter” med et anakronistisk streikevåpen som middel… Read more »

Oddis
Oddis
16 years ago

“Jeg driver selv egen bedrift og vurderer å flytte denne til utlandet på grunn av alle regler og restriksjoner, skatter, skjemaer, rapporteringsplikt og generell motarbeidelse fra forskjellige etater og offentlige kontorer. Jeg har vært nødt til å kun engasjere mennesker med egne foretak for å slippe å betale arbeidsgiveravgift og drive bokholderi på heltid. Noe annet hadde medført at jeg ville vært nødt til å legge ned driften.” Jeg er helt enig i at byråkratiet er en byrde. Men tror du at det er så mye bedre i andre OECD-land? Det er samme smørja der. Jeg driver selv selskap i… Read more »