Oslo, Karl Johans gate, fredag kl 13.30.
Hun: Hej!
Han: Hei.
Hun: Har ni hört om LMS?
Han: LMS? Nei, e kan dessverre ikkje påstå det.
Hun: LMS – Landsforbundet mot stoffmisbruk. Ni e vel bekymrade over den økande bruken av narkotika i samfunnet?
Han: Nei, ikkje egentlig. E meinar at folk sjølv må få bestemme over sin egen kropp, og e støttar faktisk legalisering av narkotika.
Hun: Men…men…ni er jo galen!
Galskap
Men hvem er egentlig de gale? Er det oss, eller er det de som kjemper mot narkotika?
De tror at en spesiell klasse mennesker, politikerklassen, har fått gudegitte evner til å ta beslutningene for oss. Vi tror ikke på gud. Vi tror at hvert enkelt menneske stort sett kan ta de beslutningene som er best for han eller henne. De tror at mennesket er født for å ofre seg selv for andre. Vi tror at enkeltmennesket er født med rett til å søke lykken og til å skape sitt eget liv. De tror på vold og trusler om vold for å få mennesker til å oppføre seg på den måten de ønsker. Vi tror på samarbeid, frivillige avtaler og fredelig sameksistens. De tror at mennesket kun gjør gode gjerninger under tvang. Vi tror at mennesket er grunnleggende godt. De mener at bruk av narkotika hindrer mennesker i å bruke tiden sin på mer moralske aktiviteter som å betale skatt, lære nynorsk eller å be til gud. Vi mener at rus kan være både en byrde og en berikelse, men at det må være opp til hver enkelt å bestemme om og hvordan de vil bruke rusmidler. De ser gamle og nye problemer. Vi ser en verden som har blitt fantastisk mye bedre bare de siste 50 årene.
De er de gale.
