Ukategorisert

Personvalg – eller ideologi?

Kommunalminister Erna Solberg foreslår å gi alle kommuner adgang til å velge ordfører direkte. Skal personvalg få velgerne opp av sofaen? Sats på ideologi!

Liberaleren har flere ganger tidligere satt søkelyset på lokaldemokratiets dårlige kår i Norge. Staten bestemmer inntekter, utgifter – og oppgaver. Og får SV viljen sin, skal staten også bestemme hvilke virkemidler kommunene skal få bruke for å gjøre tjenestene gode for brukerne.

Lokalpolitikerne skylder (helt riktig) på staten for manglende frihet. Stortinget og regjeringen påpeker at kommunene må bruke pengene de har fått – og prioritere både oppgaver og virkemidler. Kommunalministeren påpeker (også helt riktig) at kommunene aldri har hatt mer penger enn nå – og at regjeringens politikk for lav prisstigning og lav rente er gunstig også for kommunene. Lokale politikere påpeker at staten pålegger nye oppgaver uten å finansiere. Slik kan vi fortsette i en evig runddans.

Nå vil kommunalministeren konkludere i forsøkene ca. 40 kommuner har gjort med direkte valg av ordfører: Velgerne i alle kommuner skal få velge sin øverste folkevalgte i direkte valg – ikke ved å stemme på vedkommendes parti. flere aviser har påpekt at erfaringene er blandede, og bl.a kan resultere i at ordføreren kommer fra mindretallet i kommunestyret.

Vi ser for oss at kjendisfaktoren og den personrettede valgkampen kan komme til å øke; kultur-, idretts- eller andre typer kjendiser kan bli plassert på valglister som lokkemiddel overfor velgerne. Om Arne Nordheim, Cowboy-Laila eller Sputnik kan bli gode ordførere om de får sjansen, skal være usagt. Vi vil naturligvis ikke avvise at kommunene får hånd om dette selv – istedenfor å søke departementet om lov.

I samme slengen bør kommunene få lov til mer.

For eksempel på bestemme valgdagen selv innenfor rammen av valgåret. Nittedal hadde forsøk i 2003, men kombinasjonen av flere uheldige sammentreff gjorde forsøket lite vellykket. Imidlertid kan et slikt forslag unngå at alt i kommunevalgkampen handler om rikspolitikk. Velgerne bør ta stilling til utfordringer i egen kommune – istedenfor å belønne eller straffe partiene for hva som skjer på riksplan.

Å koble kommunens utfordringer og aktivitetsnivå til kommuneskatten bør kunne engasjere velgerne. Partiene må ikke bare komme med sine forslag til hvordan de vil løse utfordringene – men også hvordan deres løsninger skal finansieres. Velgerne kan dermed samtidig med at kommunestyret velges også ha folkeavstemning over kommunens skattenivå de neste fire årene. Lokal “tilbakekallelsesrett” bør også kunne innføres; hvis misnøyen med flertallet i kommunestyret (eller hele, for den del) er stor, bør et visst antall underskrifter kunne utløse nyvalg.

Å koble kommunens aktivitetsnivå med folkeavstemning om skatt vil gjøre velgerne mer bevisste på at det er ulike måter å løse utfordringer på – og at ikke alt avhenger av det offentlige og skattefinansiering. En slik løsning vil kunne skape øket ideologisk bevissthet hos velgerne. Partiene kan ikke bare love, de må vise hvordan det skal gjøres – og betales..

Lokal initiativrett er allerede innført. Den innebærer at et visst antall velgere kan stille seg bak et forslag om å få behandlet en konkret sak i folkevalgte organer lokalt. Innenfor visse rammer. Flertallet i Eidsvoll kommunestyret (sosialistene, om noen skulle tvile) har allerede vist at denne retten kan uthules. En sak skal ikke kunne kreves behandlet mer enn en gang pr. periode. Men hva med en sak de folkevalgte nylig har tatt stilling til – og det er stor misnøye med? I Eidsvoll er lovbestemmelsene for initiativretten tolket dithen at når kommunestyret nettopp har avgjort en sak, kan ikke lokale initativtagere med det lovbestemte antallet underskrifter kreve å få saken opp til ny behandling – selv om de er misfornøyde med vedtaket i kommunestyret. I strid med loven, dette, Eidsvoll? Ihvertfall maktarroganse på sitt verste.

Bruk av internett til “allmøter” er et bedre alternativ enn de fysiske allmøtene SVs Audun Lysbakken nylig foreslo. Hans idé kan føre til at folkevalgtes arbeid lammes av pressgrupper. Men på internett kan man arrangere høringer, avstemninger, forslagsrunder – og gi innsyn i styringen av kommunen.

Mye kan gjøres med ny teknologi. Og hvis stortingspolitikerne gir slipp på noe av den makten statsnivået har over lokaldemokratiet.

Det skjer neppe – uten at det blir åpenbart for alle at lokaldemokratiet ligger på sotteseng.

En valgdeltagelse på under 50% i 2007 kan være en slik åpenbaring.

0 0 vurdering
Vurdering
1 Comment
Inline Feedbacks
View all comments
Kyrre
Kyrre
14 years ago

Mer lokaldemokrati er vel og bra, men direktevalg av ordførere er en blindvei. Dette er i praksis presidensialt demokrati (i motsetning til parlamentarisk) på lokalnivå; noe som fører til delte ansvarslinjer (de folkevalgte kan skylde på hverandre ettersom både den utøvende og lovgivende makten har direkte ‘legitimitet’) og mindre -ikke mer- interesse i demokratiske prossesser. Sammenligning av oppmøteprosenter i parlamentariske og presidentalske systemer bekrefter dette.