«Dette blir en demokratireform der vi skal ta makten tilbake fra statlige organ, framholdt stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap)». Han snakket på et møte i Bergen om den neste store reformen i Norge, der fylkene skal erstattes med regioner. Har Hagebakken sovet i timen?
Det er ingen makt å «ta tilbake» for fylkene (og kommunene). Norge har alltid vært en enhetsstat, der makten ligger hos staten. Noe makt er med tiden blitt delegert til kommuner (formannskapslovene av 1837) og fylkestingene (direktevalgreformen av 1975).
Kommuner og fylkeskommuner i Norge kan ikke bestemme hvilke oppgaver de skal ha, og hvilke oppgaver de ikke vil ha. Det er det staten som bestemmer. De kan derimot til en viss grad bestemme hvordan oppgavene skal løses.
Kommuner og fylkeskommuner har ikke styring over egen økonomi, hverken over inntekter eller utgifter. Inntektene bestemmes av staten. Både overføringene (og de nesten 700 kritieriene som bestemmer størrelsen på disse) og skattenivået på kommune- og fylkesskatten er det staten som tar avgjørelser om.
Og skulle kommuner og fylkeskommuner prøve å føre en bevisst politikk for å tiltrekke seg borgere slik at skatteinntektene øker, vil staten konfiskere ekstrainntektene (ut over hva staten har laget prognoser for), og dele disse ut igjen til andre kommuner (via skattefordelingsfondet). De kommunene som nyter godt av slike ekstrabevilgninger har ikke klart å holde orden i eget hus. Det anses urettferdig at noen skal klare å skape seg ekstra inntekter (hørt den før?) mens andre sliter med dårlig (eller manglende)planlegning og dermed økonomiske problemer.
Kommuner og fylkeskommuner har som nevnt ikke kontroll over egne utgifter heller, fordi det er staten som bestemmer hvilke oppgaver lokal- og regional-nivået egentlig skal utføre.
En ekte demokratireform
Hvis Stortinget klarer å lage en reform der kommunene og de nye regionene selv får styring både med inntekter, utgifter og oppgaver – og får lov til å organisere seg på forskjellig måte – for eksempel ved å la være å ha ansvaret for en oppgave som staten har sagt at de skal ha (ved å privatisere oppgaven), eller ved å anbudsutsette utførelsen av oppgaven – da snakker vi om en ekte demokratireform.
Idag er det minimale forskjeller på kommuner som styres av Ap/SV og kommuner som styres av H/FrP. I tillegg kan alle kommunepolitikere uavhengig av parti skylde på Stortinget, av de grunnene som er nevnt ovenfor.
Skapes det en reform der kommuner og regioner selv bestemmer sine oppgaver og organiseringen av disse, og selv får bestemme sitt inntektsnivå og sine inntektskilder, og beholde eventuelle økonomiske gevinster av god styring har Norge gjort reelle fremskritt.
Kanskje kreves det en grunnlovsfesting av lokalt og regionalt selvstyre. Ingen skal imidlertid ha illusjoner om at Stortinget vil gi fra seg makt og myndighet – og slippe kontrollen med de lavere styringsnivåene.
Reformen skal innføres fra 01.januar 2010.
