Regjeringen tapte saken om såkalt hjemfallsrett ved EFTA-domstolen. Spørsmål: Hva følte du da? Svar fra SP: Diskriminering er da så bra!
Ihvertfall så lenge diskrimineringen er til fordel for kommunene.
Trofaste lesere har lurt på hvorfor Liberaleren ikke har kommentert dommen ennå. All den tid kommunalminister og SP-leder Åslaug Haga har varslet at denne saken blir et av hennes partis viktigste valgkamptemaer ville det mest sannsynlig bli mange anledninger til å kommentere. Når trofaste lesere efterlyser vår holdning skal vi bidra med en klargjøring!
Dom mot diskriminering – ikke hjemfallsrett
Dessverre mente EFTA-domstolen at prinsippet om hjemfallsrett (at staten overtar eiendomsretten efter et visst antall år) ikke er i strid med EØS-avtalen – som ellers skal sikre like vilkår for konkurransen i det geografiske området avtalen gjelder for.
I hjemfallsrett er innebygget en diskriminering av private eiere av fossefall: Staten kan innvilge dem konsesjon, men efter et visst antall år tilfaller dette staten. En rekke kommuner eier også fossefall, men disse har konsesjon «til evig tid». Det er denne diskrimineringen som ble felt av EFTA-domstolen. Det er i Vassdragsreguleringsloven du finner bestemmelsene om hjemfallsrett.
Forhistorien
Hjemfallsrett ble innført i 1908 under Gunnar Knudsens regime (V-statsminister 1908 – 10 og 1913 – 20). Først i 1917 kom Høyesterett til at prinsippet ikke var i strid med grunnloven. Regjeringen har redegjort for bakgrunnen her.
Regjeringens valg
Enten kan regjeringen la kommunene få samme betingelser som de private; at konsesjonen tilfaller staten efter et visst antall år. Eller man kan la private få samme betingelser som kommunene; ha rettigheter til driften «til evig tid».
Hvis regjeringen skulle velge løsning 1 (frata kommunene denne kraftrikdommen) vil det oppstå et ramaskrik lokalt. Regjeringen vil sprekke (SP og muligens SV vil gå ut). Ap vil få betydelige problemer med sine egne.
Med den nye Energiloven fra 1990 lå det en bombe under de kommunalt eiede kraftverkene. Styrene (med sine politisk oppnevnte medlemmer) og eierne kunne gjøres ansvarlige for uheldige disposisjoner. Høyresiden ville selge ut eiereandeler og få såkalte profesjonelle styremedlemmer (fra næringslivet) inn. Loven ble en gavepakke for å få slanket kommunene – men den har ikke gitt slike resultater ennå. Fylker og kommuner fyller sine kasser med overskudd fra denne virksomheten – og en rekke små kommuner på Vestlandet har unngått sammenslåingsspøkelset nettopp fordi denne Sareptas krukke eksisterer.
Kommunale eiere av kraftverk vil ikke se på at utlendinger dikterer at nasjonale myndigheter skal berøve dem rikdommen. En valgkampsak som denne er en gavepakke til SP – og et mareritt for Ap.
Regjeringen kan velge alternativ 2 (at private får beholde sine rikdommer på lik linje med kommunene), og dette er sannsynligvis den minst problematiske løsningen. Da er det staten som går glipp av rikdommen som ellers bare ville ramle inn helt av seg selv, fordi lovgivere bestemte dette i en ganske annen tid og under helt andre forhold.
Offentlig forretningsdrift
er noe Liberaleren lenge har advart mot. Det offentlige sitter på alle sider av bordet; er både premissleverandør (lovgiver), aktør (eier og driver næringsvirksomhet), og kontrollerer at premissene overholdes (bl.a for reell konkurranse).
Denne saken er et typisk eksempel på at staten er den verste kapitalisten; lovgiverne legger premisser der private blir diskriminert mens offentlige eiere får gunstige betingelser.
Det er underlig at det kunne gå nesten 15 år fra EØS-avtalen ble vedtatt til hjemfallsretten ble felt i EFTA-domstolen. Men: Bedre sent enn aldri.
Det offentlige bør skille rollene, og det er nok uaktuelt å oppgi rollen som premissleverandør. Konklusjonen er at det offentlige derfor bør kutte ut sitt engasjement innen næringsvirksomhet. Også kraftbransjen.
Liberalerens anbefaling
er derfor at regjeringen slutter å diskriminere private eiere, og gir avkall på statens hjemfallsrett. Uansett har staten andre virkemidler; konsesjonsbetingelser og tildelinger, og skattlegging. Fossene kan uansett ingen ta med seg.
Vi anbefaler ellers kommentar- og lederartikkelen i Dagens Næringsliv om dette temaet.
