Diverse

Gavepakke til Siv Jensen

Ap skal i tiden frem mot valget “verne” KrF og Venstre, og angripe Høyre og FrP. Siv Jensen får dermed en tofrontskrig partiet vil tjene på.

For to dager siden avslørte VG at Ap har mistet troen på fortsatt flertall efter 2009 for dagens regjeringspartier, og ser seg om efter alternativer. En plan B, om du vil. Slike planer må naturligvis partiene ha (se bare på hvordan sentrumsalternativet i 2001-valgkampen ble til Bondevik II – med Høyre, uten SP – efter valget). Man snakker bare ikke høyt om det.

Istedet hviskes det frem av anonyme kilder, for å kommunisere et dobbelt budskap til velgerne; Ap er ikke så fastlenket til SV selv om de samarbeider i regjering akkurat nå.

Idag “svarer” KrF-leder Dagfinn Høybråten på den skjulte invitten, i Aftenposten. Han sier at Ap uten SV er langt mer spiselig for KrF.

Liberaleren har tidligere omtalt KrFs veivalg som svært viktig for den ikke-sosialistiske siden i norsk politikk. KrF må anses som minst motstandsdyktig for frierier fra Ap, rett og slett fordi KrF ikke har noen økonomisk politikk som er ideologisk fundert. Det er i verdispørsmålene KrF har problemer med Ap. Uten SV skal sikkert Ap og KrF klare å finne kompromisser på disse betente områdene, både når det gjelder statskirke og KRL. Langt verre blir det med felles ekteskapslov, og rett for homofile til å bli vurdert som adoptivforeldre.

Venstre har i motsetning til KrF en økonomisk politikk som står på egne ben, selv om den på mange måter er langt unna den liberalisme Liberaleren forfekter. Lars Sponheim avklarte allerede rett efter fjorårets lokalvalg at han vil foretrekke at Ap danner mindretallsregjering efter 2009, enn å måtte forholde seg til en mindretallsregjering av H og FrP. Uansett om Erna Solberg eller Siv Jensen er statsminister. Liberaleren kommenterte Sponheims pokerspill.

Bryter SV ut av regjeringen?
Hvis Ap skal følge opp en slik tankegang, risikerer SV enda mindre gjennomslag i dagens regjering enn de har idag. Skal KrF og Venstre vinnes for Ap, må regjeringen styre inn på en mer sentrumsorientert kurs. Altså, færre vinnersaker for SV.

Det sier litt om hvor plaget SV vil bli i regjeringens siste leveår. Kanskje blir det så ille at SV bryter samarbeidet, slik Liberaleren har antydet i sitt spørsmål (oppe til høyre på siden). Det er nok av saker SV kan ta et brudd på, og bli trodd; et brudd på for dårlig miljøpolitikk vil kanskje bidra til å gjenopprette litt av SVs troverdighet på området, og utfordre KrF og spesielt Venstre på hvor lurt det er å samarbeide med Ap.

Et brudd på forsvars- og sikkerhetspolitikken vil være ren egenpleie, og gjenerobre eventuelle velgere som misliker samarbeidet med Ap – som på dette området er mer naturlig å ha som motstander istedenfor samarbeidspartner.

SV kan i tillegg krydre bruddet med at fordelingspolitikken ikke er god nok, at asylpolitikken fortsatt ikke er human nok, etc.

Det ikke-sosialistiske kaos
burde være den sittende regjeringens vinnersak, når velgerne tross alt er gått lei av både regjeringen og dens politikk. “Change” er kanskje ikke noen Obama-nyskapning. Ihvertfall ikke i norsk politikk. For var det ikke nettopp change kindereggregjeringen skulle skape efter forrige valg?

Kinderegg: SV i regjering for første gang. Ap i regjering med andre for første gang, og SP i regjering til venstre for første gang.

Vinden er gått ut av Stoltenbergs og Halvorsens prosjekt. Men hva i all verden skal komme isteden?

FrP vil ha bredt ikke-sosialistisk samarbeid, men frir mer med boksehansker enn roser. FrP har ikke bare en plan B, men C og ennå lenger ut i alfabetet; regjering av H og FrP, ren FrP-regjering osv. osv.

Høyre vil ha bredt ikke-sosialistisk samarbeid, men prosjektet mangler realisme. Partiet klarer ikke å velge mellom en plan B eller C: Regjering med sentrum, eller regjering med FrP. Et valg av Erling Lae som ny nestleder kan indikere at Høyre vil forsøke å overføre Oslo-modellen til riksplan (H/FrP-regjering, med KrF og Venstre som samarbeidende opposisjon).

Venstre: Bondevik II-modellen (Høyre, KrF, Venstre). Plan B: Ren Ap-regjering.

KrF: Bondevik II-modellen (Høyre, KrF, Venstre). Plan B: Muligens ren Ap-regjering.

Et ikke-sosialistisk flertall ved valget i 2009 vil by på store utfordringer for de fire partiene. Det virker knapt som om noen av partienes modeller har noen sjanse. Men en eller annen regjering må jo landet ha, sies det.

Oslo-modellen
Så lenge FrP er klart størst på ikke-sosialistisk side, er KrF og Venstres plan A (Bondevik II-modellen; Høyre, KrF, Venstre) lite realistisk. FrP vil ikke finne seg i det. Høyre og FrPs plan A (bred ikke-sosialistisk regjering) er like lite realistisk.

Kan Oslo-modellen ha noe for seg? En mindretallsregjering av Høyre og FrP, der KrF og Venstre sitter på vippen? En slik regjering bør ikke ledes av FrP, fordi dette i seg selv øker avstanden til sentrum. En slik regjering må dessuten finne seg i å få gjennomført like lite av FrP-politikk som byrådet i Oslo). Venstre og KrF vil kunne danne flertall med dagens regjeringspartier, og stemme ned regjeringen. Det skjer ofte i Oslo bystyre. Ja, FrP har faktisk sittet 4 år i byråd på en avtale egentlig fremforhandlet mellom Høyre, Venstre og KrF!

Hvis Siv Jensen skulle begi seg inn på en frierferd overfor sentrum ved å antyde vilje til å være dørmatte for Venstre og KrF, vil hun miste velgere. Hun må rett og slett holde partifanen høyt frem til valget. Da blir hun samtidig beskyldt for å vise liten reell vilje til samarbeid, i motsetning til hva hun erklærte da hun tok over partitronen i 2006. Denne balansegangen er nærmest umulig for FrP.

Politikk handler om å vinne oppslutning for egne ideer. Å forhandle ut fra styrke er tross alt det beste forhandlingskortet. Problemet for FrP er at det ikke hjelper med stor styrke, hvis man ikke engang får sette seg ved forhandlingsbordet. Hvis Høyre inviterer til forhandlingsbordet står det 4 stoler, en for hvert parti. V og KrF vil svare på invitasjonen med å forlange at en av stolene skal fjernes.

Gavepakken til Siv
I disse dager har jeg fått invitasjon til å bli med i en Facebook-gruppe som heter “Stop Venstre becoming socialists!”. Jeg kommer ikke til å bli med, fordi premisset er galt. Det er flere måter å være ikke være sosialist på, enn slik Høyre og ikke minst FrP definerer begrepet ikke-sosialistisk.

Pr. idag er FrP suverent størst på ikke-sosialistisk side. Lite tyder på at dette skal endre seg. Høyres brobyggerrolle eksisterer først og fremst på papiret. Vil velgere på vandring, som er lei av regjeringen, akseptere tanken på at Jens skal fortsette som sjef efter valget, bare mannskapet er delvis byttet ut? Det spørs. Vil KrF og Venstres uttalte ønske om en ren Ap-regjering skade dem overfor disse velgerne? Vil velgere stemme på dem, når man like gjerne kan gå rett til Ap, og gi partiet styrke nok til å ofre SV?

Aps strategi slik den er fremlagt i VG vil forsure forholdet til SV, og kreve mye for å virke troverdig overfor Venstre og KrF.

Siv Jensen og FrP vil bli angrepet både av Ap (og naturligvis resten av regjeringen), og samtidig av Venstre og KrF. Høyre vil havne i skyggen.

Alternativet til den sittende regjering vil overfor velgerne fremstå som en regjering der Jens fortsetter som sjef, eller en regjering der Siv Jensen blir sjef.

Altså; valgkampen i 2009 kommer til å stå mellom Jens og Siv. Resten blir statister.

Siv Jensen kan gni seg i hendene, og bare vente på invitasjon til TV-debatter og folkemøter.

Det påstås at Norge idag har Europas mest radikale (les venstrevridde) regjering. Efter 2009-valget kan vi få den mest høyrevridde.

Siv Jensen kan bare drømme om at oppmerksomheten rundt FrP og problemene til Stoltenberg og co, samt sentrums svekkede troverdighet som ikke-sosialistiske partier gir rent flertall til FrP og Høyre. Det er langt frem, men slett ingen umulighet.

Når de andre partiene sørger for at all oppmerksomhet rettes mot FrP, kan Geir A. Mo sette annonsebudsjettet i null.

0 0 vurdering
Vurdering
20 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Carl Christian
12 years ago

Høyre har forøvrig en meget god reserveløsning: En mindretallsregjering bestående av Høyre. (om du vil kalle det plan B, C eller X er samma for meg) Det krevet selvsagt en viss størrelse, men er ikke umulig, selv med et større FRP. Det Frp glemmer (og du her, ser det ut til) er at Frp er et fløyparti, et tungt fløyparti er naturlig nok enda vanskeligere å samarbeide med enn et lite (spør AP). Derfor blir det i realiteten ikke like tungt som et prosentmessig tilsvarende stort sentrumsnært parti ville vært. Men dette nekter Frp og innse/godta. Sannsynligvis er det også… Read more »

Carl Christian
12 years ago

du kan ha rett i det. Personlig håper/tror jeg at Frp legger vekk prinsippet om ikke å støtte en regjering de ikke selv er med i når de i bytte mot det slipper å ha V, Krf eller Sp i regjering. Det vil evt være en ganske arrogant holdning fra et fløyparti å holde fast på. Spesielt når vi tenker på de store forskjellene. Fellesnevneren “ikke-sosialistisk” sier ganske mye.

b
b
12 years ago

Hvis Høyre blir større enn FrP etter valget (noe som ikke er helt umulig, som kommunevalget i fjor indikerte), tror jeg at FrP vil godta en ren Høyre-regjering. Det er det eneste kompromisset jeg kan se for meg at KrF og Venstre også vil godta. Etter utsagnene fra KrF og Venstre, er det vanskelig å forestille seg at Oslo-modellen blir brukt. En ren Høyre-regjering er et alternativ som det ikke har vært snakket høyt om, men slik jeg ser det, er det den mest realistiske “planen” for borgelig side. Det er den eneste løsningen alle partene (på borgelig) side kan… Read more »

Carl Christian
12 years ago

…og jeg tror Høyre gjør lurt i å ikke snakke for høyt om “plan X”. Hvis Høyre heller konsentrerer seg om å “levere varene”, altså jobbe med politikken sin, vise til konkrete resultater og løsninger, så kan også langt på vei være tjent på at AP og Frp blir de store kamphanene. (vi husker alle hva som måtte til for å vinne i RISK…) Velgere blir trøtte av ensidig kamp mellom to alternativer som begge vil komme til å love langt mer en de vil være i stand til å holde. Dette vil bli veldig tydelig med hovedfokus på AP… Read more »

Simen Eide
12 years ago

Må faktisk si jeg ble litt fristet av Oslomodellen eller mindretalls høyreregjering. På den måten vil alt av økonomisk politikk gå til et frp, høyre, venstre-flertall. Samtidig kan verdipolitikk vinnes med et liberalt flertall også der. Det vil ikke bli noen låste kompromisser mellom krf og V på verdipolitikk i en eventuell regjering.

Dessuten vil mye av debatten gå ut i det offentlige rom ved en mindretallsregjering, og det er noe vi absolutt har hatt for mye av i disse siste åra.

Bigboyen
Bigboyen
12 years ago

Spørsmålet er i stor grad om det blir et regjeringsvalg eller ikke. Det meste tyder på at ingen er tjent med et regjeringsvalg. De rødgrønne fremstår ikke som troverdig – til det vil oppslutningen være for liten. Arbeiderpartiet vil ikke snakke om noen B-løsning siden de ønsker velgerne til Sp og Sv. Fremskrittspartiet har ikke gode erfaringer med regjeringsvalg, de vil helst fokusere på enkeltsaker som helse og samferdsel (og innvandring om sjansen byr seg). Så da tyder det på at de vil forsette å drive på med sine utspill samtidig som de sier at det blir ingen borgelig regjering… Read more »

Eivnd Knudsen
Eivnd Knudsen
12 years ago

Dere må huske på at regjeringen ikke trenger tillitsvotum for å tiltre i Norge. Dersom Stoltenberg for å illustrere kaos på borgerlig side henviser Kongen til Siv, kan vi godt risikere at Jensen påtar seg å danne regjering, enten alene eller sammen med Høyre. En slik regjering vil da legge frem en hel del forslag som det vil være uheldig overfor velgerne å felle den på, jfr. betraktningene i Hagens utmerkede memoarbok. Vi har eksempler på at mindretallsregjeringer, som kunhar 1/6 av stortingsflertallet i ryggen, har sittet lenge og – fordi det ikke fantes realistiske alternativer – faktisk fått igjennom… Read more »

Bigboyen
Bigboyen
12 years ago

Det er helt utenkelig at Stoltenberg henviser Kongen til Siv Jensen om det ikke ligger en avtale i Stortinget som sikrer flertall for en slik regjering. Det blir nok sonderinger dagene etter valget om hvilken mindretallsregjering som er mest styringsdyktig. Blir H, Krf og V større enn Arbeiderpartiet så gir nok Stoltenberg opp siden han trenger sentrum for å ha et styringsdyktig alternativ. Om Arbeiderpartiet blir større enn de tre til sammen så kan det bli en mer dramatisk situasjon og da kan Ap se seg tjent med å regjere videre. Stoltenberg vil da få oppdraget å danne en ny… Read more »

Lars H. Svennebye
Lars H. Svennebye
12 years ago

Bra politisk analyse fra Liberaleren; fullt på høyde med Arne Strand, om ikke bedre! Hvorfor er Pleym så sjelden i Dagsnytt18? Det politiske spillet i Norge er ekstremt tregt, i den forstand at det som har vært også helst er det som vil bestå. Jeg er for eksempel ikke i stand til å se at de partipolitiske skillelinjene i Norge er vesentlig mer markante (i sak) enn i vårt naboland Finland – men i Finland er det en selvsagt ting at alle er i stand til å samarbeide med alle når det gjelder regjeringsdannelse. I et annet naboland, Nederland, ble… Read more »

Eivnd Knudsen
Eivnd Knudsen
12 years ago

Det er historisk dekning for å hevde at Stoltenberg kan henvise Kongen til Siv dersom Frp blir størst på borgrlig side, selv om det ikke foreligger avtale om en ny regjering md avkart flertall i Stortinget. Da Høyre tapte valget i 1927, var det fortsatt borgerlig flrtall, men Høyre hadde gått så mye tilbake at Lykke ikke så det som realistisk å kunne fortsette. Det ble da til sonderinger, men Lykke, Mellbye og Mowinckel greide ikke å bli enige. Da Stortinget rådte sammen i januar 1928, sendte Lykke inn sin avskjedssøknad, uten at regjeringsspørsmålet var klart. Lykke henviste Kongen til… Read more »

Bigboyen
Bigboyen
12 years ago

Nå hører det med til historien at den regjeringen ble felt på tiltredelseserklæringen. En slik situasjon er utenkelig i dagens samfunn og det vil bli sett på som uansvarlig av Stoltenberg eller Stortingspresidenten å skape en slik krise. Stoltenberg er tross alt en ansvarlig politiker.

Pleym
Pleym
12 years ago

Siv kan komme til å danne regjering utfra en slik situasjon, men da må det være fordi det flertallet som tross alt er der ikke klarer å samle seg om en annen.

Og det vil de klare. Både Sv, Sp, V og KrF vil peke på Stoltenberg. Som naturligvis får støtte av Ap.

Skulle Siv likevel klare å danne regjering, vil den bli felt på tiltredelseserklæringen.

IvarE
IvarE
12 years ago

Det er da slett ikke utenkelig at vi kan få en H/Frp-regjering etter valget! Selv om den trenger støtte fra Krf/V fra sak til sak er det slett ingen umulighet. Noen saker vil den vinne, andre vil den tape. Slik det har vært for alle mindretallsregjeringer opp gjennom tidene. Sponheim og Høybråten *kan ikke* tillate seg å felle den og så peke på Ap. Det ville være jevngodt med politisk selvmord for de to. Synes for øvrig Sponheim snart burde karre seg ut av skyttergraven som Jens narret ham ned i ved siste valg, der Jens påstod at “en stemme… Read more »

Pleym
Pleym
12 years ago

IvarE, du har fulgt dårlig med.

V og KrF vil ikke peke på hverken Siv Jensen eller Erna Solberg hvis resultatet blir en regjering med H og FrP (i mindretall, i flertall trenger de to ikke spørre noen som helst andre enn sine egne stortingsgrupper).

Istedet vil Sponheim og Høybråten peke på Jens, men uten Kristin og Åslaug på slep.

Vi har ikke noe investitur-praksis i Norge. Men skal det dannes en mindretallsregjering må den uansett vite at den ikke blir felt før den kommer igang. Derfor denne runden med de parlamentariske lederne i Stortinget. Og der vil forsøket strande.

Arne
Arne
12 years ago

Bondevik II var en katastrofe for Høyre, og derfor neppe deres plan B. Plan B er H/Frp, og årsaken er nettopp Venstres kompromissløse holdning. I debattene vil signalet være at en stemme på Venstre er en stemme på sosialistene – noe forøvrig SV kan tenkes å tape ytterligere på. Jeg tror ikke Venstre vil tape på en slik situasjon.

Forøvrig sier betegnelsen “ikke-sosialistisk” mer om de som bruker den enn om de faktiske politiske forskjellene på høyresiden. For de fleste fungerer begrepet “borgerlig” helt utmerket.

Arne
Arne
12 years ago

Jeg ser poenget ditt. Likevel, at Karl Marx og hans fotsoldater brukte/bruker “borgerlig” som skjellsord bør uansett ikke skremme folk fra å benytte begrepet, snarere tvert i mot. Kronologisk sett er det sosialismen som er “ikke-borgerlig”. “Borgerlig” henspiller på forholdet mellom borgerne og statsmakten og har røtter tilbake til føydaltiden. Det dreier seg dypest sett om grensedragningen mellom statens og individets sfære. Med opplysningstiden fikk de borgerlige rettighetene fotfeste. Innenfor denne rammen er det rom for de fire norske partiene. Skatter, avgifter, familieanliggender og mangfold er noen stikkord. Ja, alle de borgerlige partiene beveger seg på hver sine områder vekk… Read more »

Pleym
Pleym
12 years ago

Interessant – både i oppsummering og som definisjon.