Fredag er fristen for å betale TV-lisensen. Ifjor på denne tiden var det masse bråk, men iår er langt stillere. Noen reagerer imidlertid på at staten tar så høye purregebyrer. Slik er det, når staten både er lovgiver og aktør.
Ifjor var det som nevnt mye leven over at NRK-lisensen ble sendt ut midt i fellesferien. Slik har det jo ikke vært iår. La oss derfor vende tilbake til 2008. Liberaleren benyttet anledningen til å sette søkelys på hvordan staten gir sine egne virksomheter fordeler, både når det gjelder størrelsen på gebyrene som innkreves ved for sen betaling, og at staten har eget inkassobyrå (Statens innkrevningssentral) som har rett til å gå inn og trekke fra lønnen din. Eller ta for seg av formuesgoder du måtte ha.
Både Dagbladet og Dagens Næringsliv tok inn innlegg fra meg i sakens anledning. Dagens Næringsliv grep fatt i forskjellsbehandlingen. Innlegget i DN la jeg ut på egen VG-blogg. Innlegget i Dagbladet finner du her.
VG har en artikkel om konsekvensene ved å la være å betale TV-lisensen innen fristen. I en annen artikkel har Liberaleren påpekt at NRK-lisensen egentlig er en avgift på å ha TV, selv om pengene går til ett TV-selskap, statens.
Hvem skal passe på staten?
Når man jobber med inkasso vet man at en skyldner kan ha innsigelse. Grunnløse innsigelser skal avklares. Kommer skyldner med en innsigelse skal man prøve å finne ut om det er hold i innsigelsen. Kravet skal dokumenteres. Har begge parter litt rett og litt feil må man forsøke å megle. Ved opprettholdt tvist og begge parter står på sitt, har staten et virkemiddel; forliksråd. Dette gjelder visst bare for personer og bedrifter. For hvem «befolker» forliksrådet? Kommunepolitikere, veldig ofte. Folk på namsmannens kontor er ofte møtefullmektiger der kreditor ikke kan stille selv.
Staten gir ved lov og forskrift egen virksomheter rett til å ta større purregebyr enn hva staten tillater private å ta (for tiden 59 kr). Ved uteblitt betaling trenger ikke staten gjøre noe mer enn å purre (med sine ekstraordinære gebyrer), og så kan kravet sendes Staten Innkrevningssentral. Hva om du er uenig i kravet? Hva om du pga. dårlig økonomi har bedt om utsettelse? Hva om ikke har fått kravet? Dette er blant de 3 vanligste grunnene for innsigelse mot krav. Skal du møte staten i forliksrådet?
Private kreditorer (personer og firmaer) må sikre et krav før de kan forsøke å få pant i huset eller bilen din, eller få trekk i lønn via arbeidsgiver. Staten slipper dette.
Staten er aktor (anklager deg for ikke å ha betalt), jury (slår fast at staten – dvs. en selv – har rett), og bøddel (straffen er bestemt på forhånd). Skal staten også være ankeinstans i en sak der staten sitter på alle sider av bordet – bortsett fra som skyldner?
Er det urimelig å forvente at staten ikke gir seg selv særfordeler innkrevningen?
Ifjor var dette en stor sak, men iår – valgåret – er det merkelig stille. Hvorfor?
