Ukategorisert

KrFs død – bra for mange

Strategiutvalget i Kristelig Folkeparti endrer ikke partiet. KrF forblir de intolerantes parti .

KrFs strategiutvalg presenterte i dag hovedanbefalinger til partiet. Nå blir det debatt om anbefalingene, men lite tyder på et nytt, romslig og liberalt kristelig demokratisk parti.

Det er rett og slett lite nytt i dokumentet som ble lagt frem i dag. Mange av punktene bør være selvfølgeligheter for tillitsmannsapparatet som partiet har.

Strategiutvalget kom heller ikke med noe nytt i regjeringsspørsmålet, et spørsmål som vil få stor oppmerksomhet de neste årene.


En KrFs-død, altså et knøtt lite parti uten en stor stortingsgruppe, gir mange fordeler. Kristelig demokratiske velgere kan rimelig enkelt slutte seg til andre parti, for eksempel Høyre og Fremskrittspartiet. Det vil berike den politiske debatten i de to partiene som kjemper om regjeringsmakten i 2013.

KrFs formynderholdninger har gitt mange borgere tøffe liv. Kampen mot partnerskapsloven og den nye ekteskapsloven, samt språkbruken i debattene, har vært utfordrende for mange som har en skeiv legning. KrFs død vil være en berikelse for alle som er motstandere av politikere som presser sitt verdisyn på andre mennesker.

KrF er for gigantiske offentlige utgifter, og partiet liker ikke redusert skatt. I den økonomiske politikken er konkurransen stor, og det er mange parti som forsvarer et ufritt samfunn med høye skatter og avgifter. KrFs økonomisk politikk er ikke alfa omega for velferdssamfunnet.

For frihet og eiendomsrettigheter er KrF et dårlig valg. Strategiutvalget har ikke endret dette.

Mer om strategiarbeidet på krf.no.

0 0 vurdering
Vurdering
2 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Weedar
Weedar
10 years ago

Akk ja. Om KrF bare kunne stått for samme politikken som kristne Ron Paul, så hadde det jo vært håp for partiet. Jeg håper det forsvinner ut av stortinget.

Per Aage Pleym Christensen
Editor
10 years ago

Problemet med KrF fra et liberalistisk synspunkt er at verdistandpunktene deres står i direkte motstrid til verdiliberale standpunkter (som vi står for), mens den økonomiske politikken deres består kun av å fordele verdier andre har skapt og som staten har konfiskert.

Samarbeider de med høyresiden må de ofre det siste og får problemer med det første. Samarbeider de med venstresiden må de ofre det første.

Så spørs det hva som er viktigst for velgerne deres.