Ukategorisert

Tøffe-Jens trenger innvandring. Vil han innrømme det?

At Ap får så solid oppslutning efter Jens Stoltenbergs tøffe holdning i Maria Amelie/Madina Salamova-saken kan skape nye problemer for Ap. Tallene kan stilne den høyst nødvendige debattten om innvandringspolitikken. Jens trenger innvandring. Men vil han innrømme det?

Vox Populi kunne med rette slakte medstrømskommentariatets føleri og spådommer om gallupras, regjeringens endelikt i forbindelse med Maria Amelie/Madina Salamova-saken. Både VGs kommentator (og Stoltenbergbiograf) Elisabeth Skarsbø Moen og Aps propagandaminister (og med bijobb som Dagsavisenredaktør) Arne Strand dummet seg grundig ut, noe både Vox og Dagens Næringsliv har påpekt.

Skarsbø Moen og Arne Strand er imidlertid ikke store nok til å innrømme at de har tatt feil.

Når det så kommer meningsmålinger der Arbeiderpartiet gjør solide byks fremover, mens SV – som Salamovas fremste forsvarer i regjeringen – stadig står like svakt, er det lett å koble dette til tøffe-Jens’ opptreden i nettopp denne saken.

Dét betenkelige med Aps fremgang er ikke at de holder på velgere som er skeptiske til asylpolitikken – og ville gått til FrP hvis Ap gav efter for SVs prinsippløse følerier, men at det kan hindre en nødvendig debatt om følgene av innvandringspolitikken.

Efter min mening kan man lese følgende ut av Aps fremgang og SVs stagnasjon:

1. Flertallet av norske velgere er for en streng asylpolitikk
2. Norske velgere mener integrerte innvandrere bør få bli, selv om de har stått i “feil kø”
3. SVs kamp for Madina Salamova demonstrerer igjen at partiet ikke har gjennomslag i regjeringen, og dette ser velgerne

Men ønsker velgerne nødvendigvis fortsatt innvandringsstopp? Det er slett ikke sikkert.

Problemet med den store fremgangen til Ap efter Salamova-saken er at den kan tolkes som støtte til en streng innvandringspolitikk, uten å skille mellom de ulike gruppene av innvandrere.

Norge trenger innvandrere
og dette vet Jens Stoltenberg. La oss se litt på sammenhengene.

Mange nordmenn står idag utenfor arbeidslivet, og lever på overføringer fra oss som tross alt jobber. Dette kan betraktes som en arbeidskraftreserve som bør taes ibruk. Samtidig er det vanskelig å få til såkalt skreddersøm, som gjør at flere uføretrygdede kommer i jobb.

Velferdsstaten er dyr i drift. Politikerne har følgende valg: 1. Velferdsordningene kuttes. 2. Velferdsordningene beholdes men for å finansiere dem økes skattene. 3. Flere må jobbe for å finansiere velferdsordningen – enten ved lengre arbeidsdager, færre ferier, eller høyere pensjonsalder. Eller ved å få de uføretrygdede ut i jobb.

Lengre arbeidsdager og færre ferier kan politikerne glemme. Men høyere pensjonsalder? Ja, i praksis. Med den nye pensjonsordningen ender flere med å stå lenger i jobb, for å tjene opp nok til å få en pensjon de i det hele tatt kan leve av. Men fagbevegelsen ønsker omkamp.

Uføretrygdede ut i jobb? Ja, det er én side av saken. Hindre at flere blir uføretrygdede er en annen side. Det går an å gjøre begge deler samtidig. Men dette blir litt som den grafen der de første 80% er uproblematisk å få til med minimal innsats (vanlige arbeidstagere), mens de siste 20% krever veldig mye innsats. Det må mer “skreddersøm” til hvis de som idag er uføretrygdede skal kunne komme delvis tilbake i jobb, og det må finnes løsninger der man både kan jobbe og få trygd (prosentandel trygdet og prosentandel arbeidsfør). Dette er et utfordrende arbeid som tar tid.

Øke skattene? Jeg tviler. Selv om SV er for, er det en sikker oppskrift på øket H/FrP-oppslutning. Undersøkelser viser fra tid til annen at folk er villige til å betale mer hvis de vet at pengene går til velferdsoppgaver det er bred oppslutning om. Problemet er alt det andre pengene går til. Det er en tung pedagogisk oppgave å overbevise folk om at de bør betale mer i skatt.

Sannsynligheten er at man må gjøre flere ting samtidig; folk må stå lenger i jobb, flere uføretrygdede må ut i jobb, det må bli vanskeligere å få trygd, velferdsstaten må gjøres slankere og mer kostnadseffektiv.

Samtidig kan kanskje sies at det ligger en viss arbeidskraftreserve i kvinner som idag jobber deltid, eller er hjemmearbeidende.

Den store muligheten Jens Stoltenberg har, er å oppheve innvandringsstoppen. Det trengs ikke bare godt utdannet arbeidskraft fra land utenfor EØS-området, men generell arbeidskraft. Også personer som er villig til å ta jobber – og bo på steder – nordmenn ikke ønsker. Det trengs i det hele tatt flere arbeidstagere pr pensjonist. Idag går utviklingen i Norge motsatt vei.

Jens kan oppheve innvandringsstoppen hvis han vil. Han kan til og med få med seg de fleste andre partier på det. Han kan også beholde den strenge asylpolitikken, hvis han gjør noen mindre endringer; gi personer som åpenbart ikke oppfyller kritierer for asyl eller beskyttelse mulighet til bytte kø – og bli arbeidsinnvandrere. Han kan innføre et “integreringskriterium” i dagens regelverk – slik at de som har blitt godt integrert på grunn av lang saksbehandlingstid i UDI/UNE får en mulighet til å bli.

Redningsmannen Jens Stoltenberg – og spøkelsene han må bekjempe
Jens Stoltenberg har mulighet til både å beholde velferdsstaten ved å sikre finansieringen av den, gjøre asylpolitikken mer human samtidig som den er streng, og samtidig bedre integreringspolitikken.

For å få til dette, må Jens Stoltenberg kvitte seg med to politiske spøkelser; FrP og fagbevegelsen.

FrP bekjemper frenetisk all innvandring fra den tredje verden. Man kunne kanskje få inntrykk av noe annet i starten av Salamova-saken, men det var fordi FrP reagerte på politiets prioritering; Salamova før Krekar.

FrP bruker Oljefondet som en Sareptas krukke, og innbiller folk at en kuwaitifisering av norsk økonomi (opprettholdt velferdstilbud finansiert med oljepenger samtidig som skattene senkes) er mulig – og smart.

FrP vil sannsynligvis være villig til å stramme kraftig inn overfor de trygdede (altså den ene halvparten av trygderegnestykket), men vil ha like store problemer som alle andre med å få til skredersømmen som skal til for at flere uføretrygdede kommer ut i jobb.

Fagbevegelsen er heller ikke så begeistret for innvandring, fordi de truer norske arbeidsplasser. Og klarer ikke fagbevegelsen å holde dem ute, så skal de påtvinges lønnsbetingelser som gjør innvandrere mindre attraktive som arbeidskraft.

Jens må frigjøre seg fra frykten for FrP-oppslutningen, og fra ekteskapet med fagbevegelsen. Begge er krefter som hindrer nødvendig omstilling av samfunnet.

Vil Jens innrømme at vi trenger innvandring – og oppheve innvandringsstoppen?

0 0 vurdering
Vurdering
6 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Mt.J
Mt.J
9 years ago

Uten at jeg har noen særlige detaljkunnskaper på området er jeg ganske sikker på at konklusjonen din er feil. Bevares, det er (eller i det minste kan være) mange positive forhold med invandring, og jeg har ingen tvil om at Norge har mottatt veldig mange intelligente invandrere som har vært en stor ressurs for Norge, men at Norge trenger det for å opprettholde velferdsstaten er en illusjon. Min påstand er at Norge fint kunne opprettholdt velferdsstaten med dagens befolkning + “naturlig” befolkningsøkning (dvs ekslusiv innvandring med det formål å dekke “vanlig” arbeidskraftsbehov). Dette mener jeg stemmer av blandt annet to… Read more »

Mt.J
Mt.J
9 years ago

Jeg er klar over denne strukturelle ledigheten, men jeg er uenig i din tilsynelatende forutsetning om at dagens status (når det gjelder antall offentlige ansatte og trygdede) vil og bør opprettholdes, og at løsning på behovet for flere hender dermed er innvandring. Jeg på mange områder glad i og ønsker å opprettholde velferdsstaten, men ser store utfordringer knyttet til dette. Staten har store folkegrupper på lønningslisten (trygdede og offentlig ansatte), samtidig som det åpenbart er behov for flere mennesker på enkelte områder, feks helse og omsorg i fremtiden. Enkel logikk tilsier da at man bør bruke av ressursene man allerede… Read more »

Mt.J
Mt.J
9 years ago

He, he. I tankeeksperimentet, skal politiet gå rundt og samle inn innvandrere..?

Hvis det skal være et ordentlig tankeeksperiment om hva som ville skje uten innvandrere så blir det jo feil å kun fjerne de arbeidende innvandrerne, da måtte jo i så fall alle innvandrerne fjernes. Uansett så hadde man jo matbutikker, taxier og kollektivtransport før innvandringen så helt anarki hadde det nok ikke blitt…

Pleym
9 years ago

Ja, matbutikker som stengte kl 17, ikke var åpne i helgene – og med et langt dårligere utvalg. For å ta et eksempel. Vi er nok mange som ikke lengter tilbake til den tiden.