Ukategorisert

Marerittskatten – Konrads visitt til Liberaleren

I bloggposten Marerittskatten avlegger bloggeren Konrad en visitt til Liberaleren, og mener motstanden mot eiendomsskat er merkelig, «når man vet hvilke fordeler den har». Konrad kommer med noen betraktninger det kan være verdt å kommentere.

La oss ta det i rekkefølge (de to første sitatene er hentet fra et professor Ulltveit-Moe hadde i Dagens Næringsliv 05.09):

1. Hensikten med eiendomsskatt er å finansiere det offentlige velferdstilbudet.

Konrad skriver: «Økonomer synes at eiendomsskatt er en ideell skatt, og begrunner det slik: Hensikten med ethvert skattesystem er å sørge for at stat og kommuner får inntekter som kan finansiere de offentlige utgiftene (hensikten er ikke å maksimere skatteinngangen!). Og skatteinnkrevningen bør skje slik at den volder minst mulig skade på verdiskapingen i samfunnet.»

Svar: Staten tar idag inn skatt på inntekt, forbruk, formue, arv, osv osv. Å påstå at eiendomsskatt på toppen av alt annet ikke er å maksimere skatteinngangen, synes jeg er merkelig.

Problemet er at politikerne ikke klarer å prioritere mellom oppgavene staten har tatt på seg å løse. Derfor leter man stadig efter nye objekter eller handlinger å skattlegge. Hvis politikerne klarte å holde offentlige utgifter under kontroll, og ikke være så opptatt av hva de skulle styre av folks liv, så hadde det ikke vært behov for eiendomsskatt med den begrunnelsen som er gitt i sitatet.

2. Eiendomsskatt gir mer lokalt selvstyre:

Konrad skriver «Eiendomsskatt gir også mer lokaldemokrati. Kommunene kan forvalte sitt eget skattegrunnlag, og sørge for tett sammenheng mellom skatteinntekter og kommunal tjenesteyting. Noen kommuner kan velge høy eiendomsskatt og eneværelse for alle på syke- og aldershjem. Andre kommuner kan velge enklere løsninger og minimal eiendomsskatt. Og befolkningen kan stemme med føttene, og flytte til kommuner med tjenestetilbud og skattetrykk så nært opp til egne preferanser som mulig»

Svar: Det er helt korrekt at kommunene burde ha større lokalt selvstyre, inkludert mulighet til kontroll over hvilke oppgaver de skal utføre, hvilke inntekter de skal ha og hvordan utgiftene skal være.

Liberaleren har forlengst lansert et overføringssystem og andre reformer som gjør staten til en nøytral aktør vis vis kommunene: Staten bør overføre samme kronebeløp pr innbygger til hver kommune uavhengig av geografi (med høyere sats for personer under 18 og over 67 år, og for funksjonshemmede). I tillegg bør det statlige omfordelingsfondet (skattefordelingsfondet) avskaffes. Skal staten overføre oppgaver til kommunene må dette fullfinansieres.

Når en kommune bestemmer seg for å løse viktige oppgaver, som utbygging innen helse/eldreomsorg, skole etc bør velgerne ha et ord med i laget, f.eks ved folkeavstemning. Da bør eiendomsskatt, låneopptak, reduksjon av offentlige utgifter, eller nivået på kommuneskatten være alternativer.

Idag innføres ikke eiendomsskatt i kommunene fordi kommunepolitikerne er så opptatt av det lokale selvstyret. Det innføres fordi 1) kommunepolitikerne ikke har andre virkemidler til å dekke utgiftene, 2) kommunepolitikerne ikke klarer å prioritere mellom oppgavene, og 3) fordi staten ikke fullfinansierer oppgaver de lemper over på kommunene.

3. Innretningen på eiendomsskatt.

Konrad siterer Ulltveit-Moe: «Ifølge Ulltveit-Moe anbefalte Skauge-utvalget (hvor den nåværende professoren var medlem) at eiendomsskatt skulle gjøres obligatorisk og suppleres med en frivillig kommunal del. Dette kunne gi et skattesystem som er mer robust overfor internasjonal konkurranse, det ville gi mulighet for å fjerne formuesskatten og muligens senke skatten på lønn.»

Svar: Sosialistene har gått mot alle forsøk på å fjerne formuesskatten. Selv om flere partier ønsker å vri beskatningen over fra skatt på inntekt til skatt på forbruk, så skjer ikke dette. Skattesystemet er idag et sammensurium av skatter, avgifter og begrunnelser. Å gå inn for eiendomsskatt – og så tro at politikerne ville fjerne andre skatter er som å tro på julenissen. Det eneste som kan få en endring av skattesystemet er hvis politikerne begynner å begrense offentlig sektor. Rett og slett la folk styre eget liv i større grad.

4. Hvordan begrunnes motstanden mot eiendomsskatt?

Konrad skriver: «At Høyre er «garantist» mot eiendomsskatt viser bare hvor prinsippløst dette (forøvrig anstendige) partiet er. Høyres motstand skyldes kun at deres egne medlemmer da må betale bittelitt skatt av sine feite formue. Det samme gjelder den tøvete motstanden mot veiprising (rushtidsavgift). Selv den ellers prinsippfaste Liberaleren klarer ikke skille skitt og kanel, men skriver igjen og igjen det reneste tøv om skatt.»

Svar: Konrad mener at Høyre og FrP tar mer hensyn til at deres velgere må betale litt i eiendomsskatt. Han henviser til formue, men formuesbeskatning har vi jo allerede. Eiendomsskatt vil komme i tillegg. Det er svakt av Konrad ikke å akseptere at motstanden mot eiendomsskatt kan være prinsipiell. Det er den hos Liberaleren – og vi skal komme tilbake til dette.

5. Utjevning som begrunnelse.

I bloggposten nevnes ikke utjevning som begrunnelse. Men de kommunene som innfører eiendomsskatt (uansett hvilken av de ovennevnte begrunnelser som brukes), lager gjerne en sosial innretning som gjør at de som har mest betaler eiendomsskatt mens de som har minst ikke betaler. Utjevning er dermed et reelt argument å ta med når argumentasjonen for og imot eiendomsskatt vurderes. Og utjevning har Liberaleren sterke meninger om.

Fra arkivet

Arrangementer

  • Mont Pelerin Society - Oslo 2022
    • 04/10/2022 - 08/10/2022
    • Oslo
  • LibertyCon 2022
    • 14/10/2022 - 15/10/2022
    • Miami