Ukategorisert

Enkelt grep mot forbruksgjeld; like regler for anmerkning

Idag melder mediene at regjeringen ifølge forbrukerminister Audun Lysbakken skal vurdere å innføre et gjeldsregister. Men det finnes mye enklere grep som kan bidra til å hindre veksten i forbruksgjeld.

Å innføre et statlig gjeldsregister har lenge blitt diskutert som en løsning for å forhindre at privatpersoner tar opp for stor gjeld til å kunne betjene lån, renter og avdrag. Idag finnes det ikke noe slikt register, og banker og finansinstitusjoner har dermed ingen oversikt over hvor mange kredittkort og hvor stor samlet gjeld/låneburde en som søker om lån/kredittkort faktisk har.

Blant dem som har gått inn for et slikt register er FrPs Siv Jensen – mens Venstre mener at et slikt register ikke vil løse problemene. Også Liberaleren har advart mot et nytt statlig tiltak og med tilhørende oppbygging av nytt, statlig byråkrati.

Forbrukerinspektørene (FBI) på NRK skal ikveld kl. 1945 ta opp spørsmålet om et statlig gjeldsregister.

Det er mange tiltak man kunne iverksette for å hindre personer i å få kredittkort, eller bygge seg opp gjeld som ikke er håndterbar.

Jeg vet ikke om det er adgang til det, men folk som oppgir gale opplysninger om egen økonomiske situasjon når de søker lån/kredittkort bør kunne miste sitt kredittkort hvis dette oppdages i eftertid. Samtidig bør låneinstitusjonen kunne politianmelde den enkelte for svindel (eller forsøk på svindel). Slikt bør opplyses om på forhånd, før lån/kredittkort innvilges.

Det enkleste grepet kan imidlertid myndighetene gjøre, og det krever ikke så mye.

Når man som bedrift eller privatperson handler på kreditt foretar som regel selger av vare/tjeneste en kredittsjekk. Men undersøker med kredittopplysningsbyråene om du har inntekt, formue, eiendom – eller om du har betalingsanmerkninger. Har du anmerkning bør varsellampene blinke hos den som skal selge deg noe.

Idag er det slik at bedrifter får betalingsanmerkning registrert 30 dager efter at en ubetalt regning er registrert til inkasso (men ikke hvis kravet er omtvistet). Når kravet er betalt blir anmerkningen slettet.

For privatpersoner er reglene helt annerledes. Først hvis det foretas et rettslig skritt, det vil si at det sendes en forliksklage eller en utleggsbegjæring (for trekk i lønn eller pant i eiendom), vil betalingsanmerkning bli registrert (når det har gått 30 dager). Det kan gå lang tid før kreditor/inkassobyrået bestemmer seg for eventuelt å foreta et rettslig skritt.

En vanlig faktura uten noen form for sikkerhet (gjeldsbrev, selvskynderkausjon) kan bli for gammelt til at gjelden kan kreves betalt (hvis det går tre år uten at du betaler, erkjenner gjelden – eller at det er foretatt rettslige skritt). Mange saker til inkasso er så små at utgiftene til å forlenge foreldelsesfristen er høyere enn kravet. Når kreditor velger ikke å betale staten for å forlenge foreldelsen på kravet er kravet å anse som tapt.

Hvis det blir innført like regler for bedrifter og privatpersoner; betalingsanmerkning 30 dager efter at en inkassosak er registrert, vil mye inkassogjeld registrert i kredittopplysningsregistrene. Dét betyr at langt flere enn idag vil få nei til lån og kredittkort, eller til å kjøpe varer/tjenester på avbetaling. Dermed kan man forhindre at privatpersoners gjeldsbyrde og betalingsproblemer øker. Bedriftene vil unngå å tape penger på dårlige betalere.

Den tredje gevinsten er at privatpersoners gjeld ikke øker mye ut over kravets opprinnelige størrelse. Senest for to år siden ble inkassosalærene som blir ilagt et krav til inkasso kuttet drastisk, spesielt for inkassosaker mot privatpersoner. Forrige gang salærene ble kuttet (med 25%) var i 2003). Som nevnt over må kreditor/inkassoselskap betale staten for å sikre et krav mot foreldelse. Også hvis en tvist skal behandles i det statlige virkemiddelapparatet må man betale gebyrer til staten. Hvis privatpersoner automatisk får betalingsanmerkning 30 dager efter at inkassosaken er registrert, slipper kreditor og inkassoselskap å bruke forliksråd og/eller namsfogden. Dermed blir heller ikke de statlige gebyrene ilagt inkassokravet.

Min oppfordring til forbrukerminister Audun Lysbakken blir dermed: Gjør regler for registrering av betalingsanmerkning lik for privatpersoner som for bedrifter: Anmerkning registreres 30 dager efter at inkasossak ble registert (medmindre kravet er omtvistet).

(Jeg kunne også nevnt et par andre tiltak, som dårlige råd kommunale gjeldsrådgivere gir – eller fjerne adgangen til å trekke renter på forbrukslån av på skatten).

0 0 vurdering
Vurdering
5 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
IvarE
IvarE
8 years ago

Reagerer i grunnen mest på at dette blir *nok et* forslag i rekken som 1) Skal beskytte folk *mot seg selv*, og 2) Skal straffe *alle* for hva *noen* kan tenkes å gjøre, samt 3) Kan brukes til overvåkning, primært i skattesaker. 4) Faktisk ikke kommer til å hjelpe det aller minste på i hvert fall ett av problemene det etter sigende skal forsøke å løse (ref. DN-artikkelen. Intet gjeldsregister hindrer en potensiell terrorist i å skaffe kortene først og oppta gjelden ved en senere anledning). Ja, selvfølgelig er det tragisk for alle de som av en eller annen grunn… Read more »

Bjørn Inge H. Lorentzen
Bjørn Inge H. Lorentzen
8 years ago

Redaktør,

Jeg må få lov å si at forslaget om straffeforfølgelse er bortimot vanvittig. Risiko er jo som kjent priset inn. Straffeforfølgelse – en variant av gjeldsfengselet – vil hverken bidra til å øke nedbetalingsgraden eller stimulere lysten til å ta opp lån, som kredittinstitusjonene lever av.

trackback
8 years ago

[…] Enkelt grep mot forbruksgjeld; like regler for anmerkning NRK: Purregebyr på 15% av lisensen Gjeldsregister – ny, statlig oppgave? Kategori(er): Partier og organisasjoner, Personer, Økonomi  […]