Ukategorisert

Dagbladet om Christian Frederik-statue; til Plata..

Idag tar Dagbladet på lederplass til orde for at det bør reises en statue av “17.mai-kongen” Christian Frederik. Ifølge avisen bør den ligge på plassen som har hans navn, altså øst for den gamle Østbanehallen i Oslo. Grunnen er at der lå hans kongebolig; Paleet. Dèt området som idag kalles Plata..

Som lesere av Liberaleren vil vite har det vært en intens debatt i det politiske miljøet i Eidsvoll kommune, fordi SP-politikeren Amund Venger forsøkte å kuppe debatten om en gave fra kommunen i forbindelse med 200-årsjubileet for Grunnloven. Han fikk flertallspartiene Ap, SV og SP med seg på å sette av penger til en gave, ialt 1,5 millioner kroner. Først senere avslørte han at hans plan var å reise en statue av Christian Frederik – i Eidsvoll. Den delen av planen hadde ikke vært behandlet i de tre partienes kommunestyregrupper. Da dèt skjedde, viste det seg at stemningen var lunken.

I samme artikkel skrev jeg om hvorfor en statue av Christian Frederik ikke er passende der grunnloven ble til. Denne delen av artikkelen ble også trykket som innlegg i lokalavisen Eidsvoll Ullensaker Blad (EUB); “Opportunist på sokkel“.

Når Dagbladet nå tar til orde for å reise en statue av Christian Frederik, kommer forslaget egentlig fra riksantikvar Jørn Holme. Begrunnelsen er altså at Paleet – som Christian Frederik brukte til bolig kort tid efter at han var valgt til konge av riksforsmalingen, lå der hvor Christian Frederik-parken idag ligger. Paleet brant under 2.verdenskrig og ble revet.

Tidligere stortingspresident Torbjørn Jagland og SV-politiker Stein Ørnhøi har tatt til orde for at statuen bør plasseres i nærheten av Stortinget. Der står det idag statuer av Wilhelm Christie, Johan Sverdrup, Christian Michelsen, og på plassen nedenfor Stortinget av Carl Joachim Hambro.

Det er gode grunner for ikke å plassere en statue av Christian Frederik ved Stortinget. Dagbladets begrunnelse er den samme som Liberaleren har hatt i ovennevnte innlegg og artikler:

“Christian Fredrik hører ikke hjemme i omgivelsene rundt Stortinget, selv om han ble valgt til konge av Riksforsmalingen på Eidsvoll. Han ar en prins av det eneveldige Danmark, ble overbevist om demokratiets verdi i møtet med opplyste norske menn vinteren 1814 og forlot Norge i august “dette merkelige år” etter det militære nederlaget mot Sverige. Vel tilbake i Danmark glemte han sine demokratiske idealer, og som dansk konge kjempet han mot konstitusjonelle reformer.

Slik sett er han demokratisk tvetydig.”

Dagbladet skriver videre at “hans innsats på Eidsvoll er av så formidabel betydning for vårt demokrati og de siste 200 hundre års historie, at han fortjener en statue.”

Jeg har tillatt meg å betvile hans innsats, og mener at han først og fremst var opptatt av å sikre seg selv og sin slekt fortsatt makt over Norge, og at han tilpasset sine argumenter efter hva som var gangbart blant de kretser som hadde innflydelse til å hjelpe ham – eller bremse ham. Noe også Dagbladet poengterer i dagens lederartikkel (det første sitatet jeg har gjengitt).

Ønsker det offisielle Norge å markere 200-årsjubileet for rettsstaten og demokratiet ved å reise en statue av en enevoldsprins, som førte dèt folk som satte sin lit til ham bak lyset, og hvis egentlige undersåtter ble kvitt eneveldet først efter hans død, så dem om det.

0 0 vurdering
Vurdering
5 kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments
Anonym
Anonym
8 years ago

Plata kan jo bli riktig fin og barnevennlig igjen den, hvis man legaliserer narkotika.

Konrad
8 years ago

Foran slottet, ved enden av gaten som bærer hans navn, står et monument over Karl Johan: “Folkets kjærlighed min belönning” og “Det norske folk reiste dette minde” kan vi lese på sokkelen.

På sett og vis et merkeligere monument. Karl Johan var jo en slags okkupant, det var vel bare motstrebende han ga Norge så mye politisk frihet.
Jeg tviler på at folkets kjærlighed var så sterk.

Kanskje bedre med monument over Nicolai Wergeland, grunnlovens far. Rett nok argumenterte han for “jødeparagrafen”, men talte ellers for toleranse.

Pleym
8 years ago

Konrad, du bør lese noen av artiklene jeg har skrevet om dette temaet. Ifølge historikerne ble Carl Johan folkekjær mot slutten av sin regjeringstid. Han gav opp å sloss med Stortinget om å øke kongens makt. Som sannelig var sterk nok som den var, i grunnloven. Falsen og co hadde jo tenkt at Christian Frederik var den de sikret sterk makt i grunnloven. Norge var den danske kongens eiendom, og han kunne gi den bort. Som han måtte, fordi han holdt med taperen under Napoleonskrigene. Carl Johan hadde også planlagt å gi Norge en grunnlov, skjenke den, så å si.… Read more »

Konrad
8 years ago

Joda, Karl Johans ettermæle er kanskje mer sammensatt enn jeg ga inntrykk av. Og den politiske friheten under Karl Johan var jo revolusjonerende sammenlignet med den vi hadde under danskene – om dette var til tross for eller på grunn av Karl Johan er jeg usikker på. Uansett fikk Karl Johan Norge i krigsbytte.

Til tross for sine feiltrinn mener jeg likevel at Nicolai Wergeland er en av de mest interessante på Eidsvoll. Bedre å hedre en klok mann av folket, enn en tilfeldig konge.

trackback
8 years ago

[…] er Christian Frederiks betydning i 1814 – og om det bør reises en statue av ham. Les gjerne Dagbladet om Christian Frederik-statue; til Plata.., SP-politiker ville hemmeligholde millionbevilgning til kongemonument, Berget Christian Frederik […]