Ukategorisert

Kan Norge ha færre byråkrater?

Det er debatt på Liberalerens Facebook-side om byråkrati eller byråkrater. Det var artikkelen Flott vinkling på SSB-tall som skapte debatten.

Hva er en byråkrat, enkelt forklart? Det er en ansatt i forvaltningen som håndhever regelverket som politikerne har vedtatt. I Norge er det statlige byråkrater, fylkeskommunale byråkrater og kommunale byråkrater.

Kan det bli færre byråkrater i Norge? Ja, uten tvil! La meg skissere tre eksempler.

Eksempel 1; legg ned fylkeskommunen
Å legge ned fylkeskommunen og dermed overføre oppgaver til kommunene og private aktører, betyr at for eksempel fylkesrådmannen og hans stab blir uten oppgaver. Ikke fryktelig mange personer som blir rammet av effektiviseringen, men det gir færre byråkrater i Norge. Nå har nedleggelse av fylkeskommunen andre positive ringvirkninger, men det er en annen debatt.

Eksempel 2; kommunesammenslåing
La meg bruke Vadsø og Vardø i Finnmark som eksempel, to kommuner der kommunesentrene ligger noen få mil unna hverandre.

Kommunesammenslåing betyr blant annet ett rådhus. Det betyr ett parti med ordfører, rådmannen og rådmannens stab. For Vadsø og Vardø vil det samlet sett være noen millioner kroner i mindre utgifter på kommunesammenslåing, penger som politikerne kan prioritere på andre formål. PS: Aller helst redusere skattenivået, men nokså utenkelig ettersom Arbeiderpartiet og SV har flertall i Vadsø kommunestyre, den klart største kommunen målt i innbyggertall i mitt eksempel.

Eksempel 3; avvikle lotterilovgivningen
Avvikle lotterilovgivningen, blant annet lotteriloven. Det vil gi mye mer frihet for lag, foreninger, organisasjoner, enkeltpersoner og bedrifter.

Slik liberalisering vil gjøre Lotteritilsynet overflødig. Rask telling viser at det i alle fall er 17 ansatte i dette tilsynet, personer som burde jobbet med noe annet enn å forvalte lotteri- og pengespilltilbud i Norge.

Comments are closed.

Fra arkivet

  • Norge – verdens beste land å bo i?Norge – verdens beste land å bo i?
    Vi hører det en gang i året i mediene. Norge er verdens beste land å bo i. FN sier det, får vi høre. Men sier FN virkelig dette?
  • Ruspolitisk sensur i skolen, igjenRuspolitisk sensur i skolen, igjen
    Legalisering av cannabis er stadig mindre kontroversielt. Likevel nektes politisk engasjert ungdom å ytre meningene sine om rusreform på norske skoler.
  • Engler og demonerEngler og demoner
    To 16-åringer har fått voldsom oppmerksomhet i 2019, men de blir behandlet svært ulikt.
  • Bærekraftsmålene – rett til gratis helsestell?Bærekraftsmålene – rett til gratis helsestell?
    Bærekraftsmålene har vært omstridt i samfunnsdebatten. Hva er disse målene? Bør all form for fattigdom avskaffes? Hva med sult? Og hvordan er dette med helsetjenester? Første del i en artikkelserie på fire om FNs bærekraftsmål.
  • Delingsøkonomi på en – to – tre!Delingsøkonomi på en – to – tre!
    For fem år siden var ordet "delingsøkonomi" på alles lepper, men da aktørene i denne sektoren begynte å utfordre eksisterende næringsvirksomhet så satt politikerne foten ned.
  • 30 år siden Berlinmuren falt30 år siden Berlinmuren falt
    Da jeg var ung, forstod jeg ikke de eldres følelser for 8. mai 1945. Det endret seg 9. november 1989. Berlinmuren hadde falt.
  • Åpent sår i 25 årÅpent sår i 25 år
    Blitz-miljøet er en demokratisk vits.