Ukategorisert

Tanker om et 08.marstog – og parolestrategi for neste år

2013 ble året jeg gikk i 08.marstog for første gang. Det var en selsom opplevelse. Jeg fikk ved selvsyn se at NKP fortsatt eksisterer, og at Tjen Folket holder på med mer enn SOS Rasisme. Jeg kom på noen tanker om en parolestrategi for neste års tog, om Unge Høyre, FpU og Unge Venstre er interessert.

Jeg gikk i 01.maitog i 1988 (eller 1989), og kampsaken dengang var arbeidernes rett til å forhandle om prisen på egen lønn. Stortinget hadde vedtatt Lønnsloven, som gjorde dette forbudt. Med støtte av ikke bare Høyre og NHO, men også Ap og LO. Rimelig absurd. Og så har jeg gått i Marihuanamarsjen noen ganger. Men den politiske strategien til NORMAL og opplegget rundt har vært så håpløs at det har jeg droppet.

Men så var det 08.marstoget, da. Det var et innfall. Jeg hadde naturligvis fulgt med på bråket rundt de såkalte parolemøtene i Bergen, Stavanger og Oslo. Både Ny Tid og fylkessekretæren i Akershus Venstre har beskrevet hvordan møtet i Oslo forløp. Menn hadde ikke stemmerett. Omtrent som Det Norske Selskab, som har blitt utskjelt høyt og lavt i media i det siste. Men på parolemøter er det naturligvis OK å nekte det ene kjønn stemmerett. For det er jo de riktige organisasjonene som har makten (de på venstresiden). Det er jo disse som har fått definisjonsmonopol på hva som er riktige virkemidler for å få likestilling mellom kjønnene, og hva som er definisjonen på kvinnekamp.

Sammen med Aina Stenersen og andre som gikk under parolen

Jeg fikk en invitasjon til å delta i 08.marstoget. Fordi en «frøken X» skulle gå under parolen «my body – my business». En helt uproblematisk parole for min del. Uansett hva slags arbeid man gjør, er eiendomsretten til egen kropp, egen kompetanse, og fysiske evner grunnleggende for ethvert menneske. Det går dermed en linje fra det 01.maitoget jeg en gang gikk i, og til årets 08.marstog. Man bestemmer selv hva man vil jobbe med, og man må få ha rett til å forhandle om prisen på egen arbeidskraft. Dette burde være grunnleggende for både fagbevegelsen og kvinnebevegelsen. For sistnevnte har jo retten til å bestemme over egen kropp vært selve utgangspunktet for kampen for selvbestemt abort. Men dette gjelder naturligvis ikke for prostituerte. Det tar nemlig ikke beslutningene sine selv, ifølge kvinnebevegelsen. Men det ble denne parolen jeg gikk under. Både fordi det er et godt liberalistisk standpunkt (jeg skulle gjerne sett at parolen var «my body – my choise»), og fordi det er et poeng at den såkalte Sexkjøpsloven ikke virker. Forbud virker ikke på noe man ønsker å gjøre noe med. Det skyver bare ting under jorden. Slik at de ikke synes. Så da gikk jeg under den parolen. I godt selskap.

LOs nestleder redd for Unge Høyre
Det var nesten ikke til å tro der vi stod og hutret på Youngstorvet. LOs nestleder Gerd Kristiansen avbrøt sin ferdigskrevne tale fordi hun fikk øye på noen Unge Høyre-aktivister med parolen «Kvotering = diskriminering». Hun kalte dem historieløse og ba dem gå hjem og lese historien sin. Så redd var LOs nestleder for en håndfull UH-aktivister at hun måtte snakke direkte til dem. Det var patetisk, rett og slett.

Modige Unge Høyre-folk skremte LOs nestleder

Toget sammensetning – og hvordan det kunne vært
Her var NKP, Rødt, Tjen Folket, blitzere, SV og en stor kontingent fra Ap. Spesielt mange var det ikke. Også Norsk Sykepleierforbund deltok. Om de deltok for sekstimersdagen, eller for heltid fremfor deltid er jeg litt usikker på. Er det sistnevnte sak, demonstrerer de mot den rødgrønne regjeringen. Og det er jo helt OK. Isåfall burde LOs nestleder hatt noen kraftige utfall mot Jens Stoltenberg og co i sin tale. Men jeg hørte ikke noe slikt. Her burde jo også politiets fagforening vært, og demonstrert for flere politifolk i kampen mot voldtekt. Og man kunne demonstrert for å gi krisesentrene en mer stabil økonomi. Men det ville igjen vært å demonstrere mot den rødgrønne regjeringen. Og da måtte man kanskje klart seg uten den store grupperingen Ap-folk. Og da ville det snanelig ikke vært mange igjen.

Å utfordre den ekstreme venstresiden
er nyttig. Når formålet er bra. Altfor lenge har de fått definere hva som er god likestillingspolitikk. At det nettopp er (den ekstreme) venstresiden som har fått dominere 08.marsarrangementer viser årets hovedparoler i Oslo:

Støtt kampen mot vold, voldtekt og menneskehandel.
-Stopp pornokulturen!
-Prostitusjon er vold, bedre hjelpetiltak –håndhev sexkjøpsloven.
-Ja til et inkluderende arbeidsmarked – nei til etnisk kjønnsdikriminering.
-Lovfest rett til heltid, ja til 6 timers dag.
-Trygge aborter til alle jordens kvinner.
-Nei til salg av kropp – nei til surrogati.
-Selvstendig status for familiegjenforente – Fjern treårsregelen!
-Merk retusjert reklame.
-Kvinners rettigheter kom ikke uten kamp – mer STØTTE til kvinneorganisasjoner.

Flere av parolene kunne jeg gått under; Støtt kampen mot vold, voldtekt og menneskehandel, Ja til et inkluderende arbeidsmarked – nei til etnisk kjønnsdikriminering, og Trygge aborter til alle jordens kvinner.

Jeg skal ikke føre noen lang argumentasjonsrekke mot parolene jeg er uenig i. Men de som er for sekstimersdagen – er de også for at man skal få lønn for tiden man jobber. Eller skal man få to timers ekstra lønn? Ønsker man sekstimersdag er vel ikke deltidsarbeid noe problem?

Parolestrategi for neste års 08.marstog
Jeg synes det er synd at ikke flere gjorde som Frøken X og Unge Høyre; møtte opp med egne paroler. Det var nemlig ingen forsøk på å nekte noen å gå i toget med egne paroler. Om ikke annet burde Unge Høyre og FpU mobilisert for å få med flere under de (alternative) parolene man hadde stilt opp med. Likevel mener jeg at man foran neste års 08.marstog bør stille opp med paroler som viser den internasjonale solidariteten. F.eks «nei til kjønnslemlestelse» og «nei til tvangsekteskap». Jeg tror at dette er tverrpolitiske paroler som flere kan (og bør!) gå under i et 08.marstog. Da vil ikke paroler bli oppfattet som ren provokasjon (som årets to paroler unektelig gjorde). Man kan også ha paroler om at arbeidsinnvandring = solidaritet, om å vise solidaritet med kvinner i Saudi-Arabia (f.eks med en parole «kvinner kan kjøre bil – i alle land). Kvinners helse er særlig utsatt i forbindelse med svangerskap og fødsel. Spesielt i den 3.verden. Paroler om at uhjelp bør gå til helsetiltak for gravide og fødende bør også kunne oppfattes som tverrpolitiske paroler.

Hvis venstresidens organisasjoner fortsetter å gå i paroler folk flest oppfatter som sekteriske, uaktuelle eller utdaterte, vil høyresidens partier og organisasjoner bidra til å fornye både kvinnedagen og kvinnekampen. Da må også venstresiden fornye sine paroler, eller risikere å tape hele kampen om hvilket innhold kvinnedagen skal ha.

Uansett – å engasjere seg i kampen for å stoppe vold mot kvinner bør alle kunne gjøre:

Den røde knappen er symbolet til «Stopp vold mot kvinner»

Hvis jeg skulle holdt appell 08.mars ville den sett slik ut.

Mest lest

Fra arkivet

Arrangementer